Kjøtt
Jeg vil takke Sten Inge Jørgensen for at han tør å snakke høyt om skadevirkningene av kjøtt, i Morgenbladet 6. mai. Det er dessverre ikke mange aviser som gjør det. Som lege er jeg spesielt opptatt av kjøttets helseskadelige virkninger. Helsemyndighetenes nye kostholdsråd med anbefaling om å spise mindre kjøtt er vanskelig å akseptere for mange, fordi det bryter med våre vaner og tradisjoner.
Sten Inge Jørgensen skriver i kommentaren: «Ernæringseksperter er enige om at et høyt kjøttkonsum medfører høy helserisiko, blant annet for å få kreft. De siste anslagene – som nå også følges av det norske Helsedirektoratet – tilsier at vi ikke bør spise mer enn et halvt kilo kjøtt i uken (med unntak for kylling).»
Men kyllingkjøtt er ikke helt uskyldig, det heller. Det er lett å gå i en felle når man tenker på det hvite kjøttet, kylling og kalkun. For det første brukes kyllingkjøttet til å lage pølser og pålegg. Dette regnes som bearbeidet kjøtt og bør unngås, da det er en klar sammenheng mellom inntak av bearbeidede kjøttprodukter og kreft.
For det andre inneholder kyllingkjøttet en god del fett og bidrar derfor til fedmeepidemien. Fedme øker risikoen for flere krefttyper, er årsak til diabetes type to og er svært ugunstig med tanke på hjerte- og karsykdommer som for eksempel hjerneslag. For det tredje: Hvis kjøttet grilles eller stekes på mer enn 150 grader, dannes det potensielt kreftfremkallende stoffer som HCA (heterosykliske aminer).
Kjøttbransjen og enkelte selvutnevnte kostholdseksperter kommer med svært attraktive og appetittlige argumenter for at kjøtt og fett ikke er så farlig som helsemyndighetene mener.
Medisin er ikke matematikk, og her er det dessverre mye som ikke er 100 prosent sikkert. Helsemyndighetene bruker begreper som overbevisende, sannsynlig og mulig. De baserer sine råd på kunnskap som er godt dokumentert. Det kommer stadig nye undersøkelser med oppsiktsvekkende resultater. Selv om undersøkelsene gir viktige bidrag til kunnskapen om kosthold og ernæring, er det viktig at enkeltstudier eller løst funderte «teorier» ikke i seg selv danner grunnlag for kostholdsråd.
«Hva skal vi spise da, hvis ALT er farlig?» Jeg anbefaler å prøve noe nytt. I store deler av verden er for eksempel kikerter og bønner populært. Det er ikke
bare fordi de er fattigere enn oss.
Tetyana Kalchenko
Lege