Debatt

Champagne for en sjarlatan

Lang Lang

Kjære Henning Næss, jeg skjønner at jeg tråkket flere lesere på tærne da jeg kalte pianisten Lang Lang for en «sjarlatan». Likevel er det vanskelig å rikke på mitt syn da du ikke sier hva det var du satte høyt i hans tolkninger i Oslo Konserthus 10. mai.

Du tar feil når du skriver at det bare er «Magnus Andersson i hele verden som vet noe som helst om musikk. Alle andre tar feil». Det var lenge siden det var så tett av profesjonelle pianister i salen som da Grigorij Sokolov spilte i Oslo 7. mai. Hvor var disse da Lang Lang gikk på podiet? Er flesteparten av disse fagpersonene også snobber og sjarlataner (som du beskylder meg for å være), eller har de tilegnet seg en erfaringskunnskap som gjør at de ikke gidder å gi sin tid til Lang Langs slappe spill?

Det er ikke din gode opplevelse jeg har prøvd å kritisere. Jeg prøvde ikke å si at du har følt feil ting, men jeg ønsket å si noe om vilkårene for toneproduksjon, om artikulasjon og kroppslighet ved instrumentet. Poenget var å gi interesserte lesere et glimt av en fagkunnskap som man må bruke krefter på å tilegne seg. At man har hatt en god opplevelse, burde vel ikke være en hindring for at man utvider sine lytterevner?

Jeg har tidligere forsvart Lang Langs eksentriske påfunn, men 10. mai presterte han en veritabel orgie av feilspillinger i Chopins op. 10:5, han hadde en blek toneproduksjon i Schuberts store B-dursonate og selv om han spilte raskt i Chopins Etyder, op. 25, fikk han ikke artikulert de raske løpene eller sunget ut i melodiske vendinger. Burde ikke dette være kjernen i vår diskusjon – med positive eller negative fortegn?

Til sist må jeg takke deg for tipset om Veuve Cliquot. Noen ganger skjønner jeg ikke hva vinkritikere snakker om. Likevel lar jeg gjerne min gane utvikles gjennom å prøve deres beskrivelser av smakene opp imot min egen erfaring. På samme måte håpet jeg at mine lesere ønsket å prøve den fagkunnskap jeg formidlet, heller enn å avvise den fordi den ikke stemte med et kart som var tegnet på forhånd.

Magnus Andersson

Kritiker i Morgenbladet

Mer fra Debatt