Debatt

Svar til Kaja Melsom

Menneskerettigheter

Rådgiver i Human-Etisk Forbund (HEF) Kaja Melsom misliker at jeg har tillatt meg å kritisere den HEF-støttede aksjonen «Ingen mennesker er ulovlige» (25. mars). I kronikken 4. mars brukte jeg den som illustrasjon på noen problemer med de såkalte «manifestrettighetene» i FN-erklæringen, og særlig problemet med å gjøre denne arven fra Sovjetunionen til norsk lov.

Jeg «går definitivt for langt», mener Melsom, når jeg anklager aksjonen for å blande sammen rettsmoral og privatmoral. Men i HEFs appell for aksjonen «Ingen er ulovlige» 22. januar sa hovedstyreleder Åse Kleveland blant annet: «Samtidig utfordres hver og en av oss, av selve kjernen i menneskerettighetene – nestekjærligheten.» Dette kan bare bety at Kleveland og HEF mener at menneskerettighetene er privatmoralske i sin kjerne. Dermed har de gått glipp av hele poenget med å gjøre velferd til rettighet: at hjelpetrengende ikke skal behøve å stå med lua i hånda, avhengig av andre menneskers godhet, for å få hjelp. Å ha en rettighet er å ha et krav det kan settes makt bak, men ingen kan tvinges til å være nestekjærlig.

Menneskerettigheter er rettsmoralske krav som krever en filosofisk begrunnelse. Det er ikke tilstrekkelig at en historisk tilfeldig ansamling land ble enige om en erklæring om menneskets rettigheter, eller at disse senere er blitt gjort om til juridiske rettigheter i en internasjonal politisk prosess.

Men ifølge Melsom er det «i overkant bombastisk» å kreve en naturrettslig begrunnelse, fordi menneskerettighetene etter hennes mening «i dag begrunnes på svært mange andre måter». Hun må ha tolket naturrett snevert, og forklaringen hennes av naturretten som «etiske naturlover» lyder som en karikatur av det slag man kan finne i meldinger fra Justisdepartementet (Ot.prp. nr. 90, s. 77). Jeg brukte naturrett som en sekkebetegnelse på ulike teorier som anerkjenner at vi har moralske rettigheter forut for og uavhengig av positiv lovgivning. En rettighet som ikke i utgangspunktet er et rettsmoralsk krav, er ikke en menneskerettighet.

Men Melsom er ikke opptatt av de filosofiske problemene knyttet til «manifestrettighetene» i FN-erklæringen, som har forplantet seg videre til de juridiske menneskerettighetskonvensjonene. Hun hevder at Norge har forpliktet seg juridisk til å sikre papirløse «et minimum av velferd» ved å innlemme FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter i norsk lov. Et minimum? Selvfølgelig skal papirløse ha hjelp på et anstendig nivå. Men konvensjonens rett til den høyest oppnåelige helsestandard, rett til gratis grunnskole og lik tilgang til høyere utdannelse, rett til en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie, rett til sosialtrygd? Så vidt jeg kan se, må aksjonistene mene at Norge har forpliktet seg til å gi papirløse immigranter velferdsgoder på lik linje med norske statsborgere – intet mindre!

Jeg stusser over at Melsom kan være så skråsikker på en tolkning som de juridiske ekspertene på konvensjonene vel ikke har bekreftet. Men i likhet med Kleveland og Melsom er jeg ikke jurist. Min problemstilling var derfor en annen: Sett at aksjonen skulle ha rett. Har Stortinget i så fall hatt mandat fra det norske folk til å gjøre konvensjonene til norsk lov? Kan Stortinget ha et slikt mandat? Jeg tror ikke det.

Formelt riktige stortingsvedtak er selvsagt rettslig og politisk bindende, men hvis Stortinget har gitt papirløse immigranter juridiske rettigheter av det slag aksjonen hevder, har det i lovs form undergravet selve den samfunnskontrakten velferdsstaten er tuftet på. Dette er ikke en påstand om risikoen for helseturisme og økt innvandring, slik Melsom tror. (I parentes må det allikevel bemerkes at det er uansvarlig av henne å «trylle bort» denne faren ved å si at det ikke finnes dokumentasjon.) Min påstand er prinsipiell: Å innlemme papirløse immigranter i de regulære velferdsordningene er uforenlig med det rettsmoralske (naturrettslige) grunnlaget for de velferdsforpliktelsene vi har overfor hverandre som norske statsborgere.

Jens Saugstad

Professor i filosofi, UiO

Mer fra Debatt