Debatt

All kunnskap

Leksikon

Utgangspunktet til både Helge Jordheim (i kronikk i Morgenbladet 25. mars) og meg (i Prosa nr. ½011) at encyklopedien står ved et veiskille. Vi konkluderer forskjellig.

Jeg har diskutert hvordan det som nå heter Norsk nettleksikon kan overleve, og hvordan mer enn 30 millioner kroner kunne vært brukt på en mer fornuftig måte. Jeg foreslo (altfor sent) at man slo det sammen med verdens og Norges største encyklopedi, det dugnadsdrevne Wikipedia, som i dag rommer 16 millioner artikler på over 200 språk.

I sin kronikk drar Jordheim opp et større lerret om encyklopediens historiske og kulturelle rolle. Her er vi skjønt enige. Jeg vil si det slik: Encyklopedien er noe samfunnet holder seg med for å skape stabilitet og overskuelighet. Det skapes temaer, dermed kultur og tradisjon. Encyklopedien rommer ganske sikkert muligheter vi ikke ser i dag.

Det underlige med Wikipedia er at det ikke bare er kultur, men også samfunn. Det gestalter en slags modell for et verdenssamfunn, for demokrati og samarbeid. Wikipedia fungerer og vokser. Wikipedia Norge har 60 000 artikler – bare på nynorsk. Det er med Wikipedia vi når dagens studenter og skoleelever.

Mitt innlegg i Prosa var motivert av at jeg syntes det var over gjennomsnittet merkelig at Norsk nettleksikon ikke engang hadde vurdert seriøst å ta del i dette globale kunnskapsløftet. Det hadde vært flott med leg og lærd på samme arena. Nå er visst det toget gått for denne gang. Tenkningen om encyklopediens fremtid og om medieteknologiens muligheter har kanskje foregått for langt unna hverandre. Det vil rette seg, og jeg ønsker uansett Norsk nettleksikon lykke til.

Terje Rasmussen

Professor, UiO

Mer fra Debatt