04:00 - 11. mars 2011

Bistand uten rom for forbedringer?

Bistand

Espen Barth Eide må ha irritert seg over Morgenbladets overskrift på min artikkel, «mange kokker og mye søl». Han svarer 25. februar avfeiende. Kanskje uventet, når jeg tok til orde for et mer forpliktende samarbeid mellom norske aktører. Barth Eide synes å tro at jeg, fordi jeg nevnte forbedringspotensial, mener at norske aktører har gjort en dårlig jobb. Han rykker ut til forsvar for de norske hjelpeorganisasjonene som han sier «gjør en fantastisk jobb», og forsikrer om at palestinere «forbinder det norske flagget med noe udelt positivt». Barth Eide medgir noe motvillig at han «ikke er uenig i at norske aktører bør koordinere», men sier samtidig at UD har ivaretatt koordinering gjennom seminarer i Jeriko og hos Norad i 2010. Seminarene kunne vært utgangspunkt for mer formalisert samarbeid, men det skjedde ingenting konkret i så måte.

Det er ikke sikkert man bare skal prise mangfoldet når UD og Norad deler ut 150 millioner kroner i året til 40 små og store norske aktører, uten et minimum av samarbeid når det gjelder prioriteringer og arbeidsdeling. På den palestinske siden strever man for å imøtekomme en hærskare av givere fra Norge og andre land. Samtidig har relativ pengerikelighet de siste 20 årene ført til en ny type foretaksomhet, med bistandsbaroner og nye NGO-er som noen ganger har mer penger enn sykehus og universiteter. Samarbeidsklimaet for lokale organisasjoner og institusjoner blir ofte dårlig. I deler av det sekulære sivilsamfunnet sliter man også med tilliten i befolkningen, mens fremvoksende islamistiske NGO-er styrker sin posisjon.

I stedet for å forskanse oss bak selvtilfredshet og norske flagg, bør vi få til et formalisert samarbeid om NGO-bistand til palestinerne, så støtten forvaltes best mulig.

Atle Sommerfeldt og Gudrun Bertinussen i Kirkens Nødhjelp kommer også med et tilsvar (4. mars) under overskriften «Ikke tilfreds med alenegang», for KN samarbeider jo med mange: De forteller om en omfattende virksomhet, gode samarbeidspartnere lokalt og en ressurssterk ACT-allianse globalt. Innlegget fra KN inneholder til og med et forbehold om egen selvtilfredshet, der det understrekes «at vi ikke bare vil male et rosenrødt bilde av de palestinske NGO-enes innsats, eller vår egen.» Alt dette er bra, men begrunnelsen for hvorfor KN er imot et mer formalisert norsk samarbeid på dette viktige området mangler.

Arne Ørum

Rådet for psykisk helse

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 50 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.