Antisemittisme
Viser til innlegg i Morgenbladet forrige uke, om antisemittisme i Trondheim. Også jeg har i den byen erfart lignende forakt og grove personangrep; ene og alene fordi jeg har båret en t-skjorte med vår religions symbol Davidstjernen. (Men den var ikke gul slik jeg muligens burde ha valgt?) Jeg ytret absolutt intet: Angrepene og uttrykket for hat kom helt brått ene og alene fordi jeg bar dette religionssymbolet. Jeg ble spyttet på, utskjelt og hundset på det groveste. Og det verste var at folk rundt bare fulgte opp angrepet: Enten med hånlige smil, utrop og kommentarer, eller indirekte gjennom å se bort.
Videre: Den kafeen i Trondheim som forsøker å være møteplass for studenter, kunstnere og intellektuelle viser seg enkelte ganger å huse gjester som tillates å bedrive høylytt verbal jødehets, betegnende nok. Universitetsmiljøene i denne byen har delvis utviklet seg til et politisk arnested hvor den intellektuelle redelighet og de humanistiske prinsipper er blitt politiske og sosiale maktbegreper, hvilket minner om den ensporede AKP-dominansen på Blindern på slutten av 1960-tallet. Nåde den som i det miljøet motsier det ledende kollektive meningslokomotivet; da er man utdefinert som medmenneske og anses ikke lenger som meningsberettiget. Og man mister dermed enhver rett til respekt. Jeg og min familie måtte flytte fra Trondheim.
Det er flere andre som nå planlegger å flytte fra byen. Trist at dette foregår uten at det demokratiske Norge griper inn. Men denne kvaliteten har vel for lengst fordunstet; dessverre virker det som om man i dette landet for lengst har mistet sitt medmenneskelige og sosiale gehør. Det har skjedd før, og det skjer igjen: Det er sympatier og antipatier som farlig nok er brilleglassene sannhet og virkelighet betraktes gjennom. «Toleranse» er blitt et politisk og sosialt maktbegrep for å underbygge disposisjoner og holdninger som underminerer all genuin toleranse. At det som ikke sjeldent forekommer i Trondheim har fått blomstre opp over tid, og ikke er synlig for andre enn dem som rammes, sier sitt om etablerte grunnleggende sosiale holdninger og det filter man der i byen betrakter medmennesker med. Man ser det man vil se, og man ser ikke det man ikke vil se.
Isak Ruben Hansen
Oslo