Islams kvinnesyn
Min tålmodighet tok slutt fredag 21. januar da jeg leste spalten til Ilham Hassan på baksiden av Morgenbladet. Her skal vi nok en gang serveres løgnen om å presse muslimske kvinner ut i media. Denne gangen personifisert gjennom Kadra Yusuf, som aldri har hatt noe med HRS å gjøre. Hvis Hassan har noe å utsette på Kadras offentlighet får hun kontakte rette instans, som er TV 2. Nå skal vi i tillegg ha presset Amal Aden (pseudonym) ut i media. Jeg anbefaler Hassan å kontakte Adens forlag, Aschehoug, eventuelt journalist Kjetil Østli i A-magasinet, for å få deres versjon av Adens inntreden i det offentlige rom i 2009. For øvrig regner jeg med at Hassan er klar over at Adens beskyldninger om HRS' arbeidsmetoder er tilbakevist med bred dokumentasjon.
Men dessverre interesserer Hassan seg neppe for fakta. Så lenge løgnen tjener hennes sak, synes hun skruppelløst å repetere usannheter og rykter. Det i seg selv er bekymringsfullt, da Hassan titulerer seg som jurist og kanskje har en intensjon om å leve opp til fru Justitias idealer? Veien dit synes imidlertid lang. At Hassan går i strupen på mitt arbeid knyttet til islams kvinnesyn, anser jeg derimot som en bekreftelse på å være på riktig spor. Men det utelukker ikke at Morgenbladet og alle andre redaksjoner har et ansvar for hva de setter på trykk – også fra eksterne bidragsytere. Injurierende personsjikane og regelrette løgner trodde jeg en presumptivt seriøs avis ville ha seg frabedt. Jeg diskuterer mer enn gjerne islams kvinnesyn ut fra faglige argumenter. Det er et paradoks at det nettopp er debattanter som Hassan, som nitid fremhever styrken til muslimske kvinner, som presenterer de samme som hjelpeløse. For Hassans poeng synes å være at muslimske kvinner ikke er ofre, men at prisen for å stikke hodet frem blir for høy.
Jeg kan skrive under på at det har en høy pris å stikke hodet frem – for det er ikke bare (kvinnelige) muslimer som blir konfrontert eller mottar trusler. Det er altså riktig som Hassan sier det: «Det er likevel ingen vei utenom, for det er den eneste måten å skvise useriøse aktører av veien på.»
Hege Storhaug
Human Rights Service (HRS)