04:00 - 07. mai 2010

Vitenskap og objektivitet

Willy Pedersen

I Morgenbladet 23. april intervjues professor Willy Pedersen i forbindelse med hans nettopp utgitte essaysamling En fremmed på benken. I intervjuet, hvor han redegjør for en del private forutsetninger for egen forskning, kommer han med følgende virkelig oppsiktsvekkende uttalelse: «Jeg tror ikke det er noe ideal om en objektiv samfunnsforskning, det ville jo ha vært en slags positivistisk ideal, som jeg tror veldig få vil slutte seg til.»

Pedersen mener åpenbart at krav om objektivitet er noe som særpreger positivismens vitenskapssyn. Avviser man positivismen, kan man ifølge Pedersen også gi avkall på objektivitet i sitt forskningsarbeid. Jeg vil hevde at idealet om objektivitet er et sine qua non for all intellektuell virksomhet som kan kalles forskning, det være seg naturvitenskap, samfunnsforskning eller forskning innen humaniora. Selv om idealet kan være vanskelig å nå, er begrepet «subjektiv forskning» en selvmotsigelse. Mener virkelig den profilerte samfunnsforskeren Willy Pedersen at han og hans kolleger ikke tilstreber objektivitet i sin virksomhet? I så fall må deres arbeider kalles essays og ideologiproduksjon, ikke vitenskapelige publikasjoner.

Stig S. Frøland

Professor, dr.med., Rikshospitalet

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 50 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.