04:00 - 06. august 2010

Vi har en veldig grei agenda: Å selge mer kjøtt

Ikke nøytral: Å hevde at dyr ikke lider i naturen er som å påstå at jorden er flat, skriver Dag Henning Reksnes. Her er dyrevernaktivisten Siri Martinsen på folkemuseet. Arkivfoto: Siv Dolmen

Kjøtt

For å prøve å forstå hva Siri Martinsen og Morgenbladet egentlig vil med sommerens essayserie «i anledning grillsesongen» har jeg lest alle artiklene grundig. Kort oppsummert: Norsk egg- og fjærfeproduksjon er systematisk dyremishandling. Norsk landbruksproduksjon som baserer seg på dyreproduksjon er dyremishandling, ille for miljøet og etisk uansvarlig. Elende, elende och elende. Dyr er fratatt sitt naturlige miljø, sine naturlige gjøremål og plages, for å bli mat for oss mennesker.

Greit nok å hevde det, men det er påstander og meningsytringer. Hvor er dokumentasjonen, Martinsen og Morgenbladet? Martinsen har valgt en personlig essayform, men selv der har ikke essayforfatteren en rolle som privatperson, men som en kunnskapsrik formidler. En rolle Martinsen forlater til fordel for subjektivitet. Ladede beskrivelser vitner om konspiratorisk tenkning, som sitat: «velregissert utvikling – fra et bransjeeid reklamekontor med nesten statlig innflytelse», bygger opp om dette.

Som nestleder i styret for Opplysningskontoret for egg og kjøtt som det her siktes til, kan jeg melde at vi er glad for at det spises mer kjøtt i Norge, det er det bøndene og kjøttbransjen lever av. Vi har en veldig grei agenda: Å selge mer kjøtt, skape flere produkter som forbrukerne vil ha, og å få mer lønnsomhet i bransjen. Vi er også opptatt av mattrygghet, dyrevelferd og gode arbeidsforhold for dem som jobber i bransjen.

I jobben med å øke salget bidrar Opplysningskontoret med en god jobb, for bøndene først og fremst. Det er rett og rimelig siden bøndene betaler for dette gjennom omsetningsavgift (og ikke penger hentet inn via skatt og avgifter for folk flest). Jeg tror kanskje at de fleste bransjer i Norge har samme formål: Økt omsetning og økt lønnsomhet.

Dersom Martinsen og Morgenbladet seriøst er interessert i dyrevern og dyrevelferd, hvorfor tar de da ikke kontakt med bransjen om disse spørsmålene? Burde det ikke være interessant å få frem fakta i en såpass viktig og alvorlig sak? Dersom Martinsen er interessert i å diskutere med kjøttbransjen, så ta kontakt. Vi stiller gjerne opp for å få ideer og innspill om tiltak som bedrer dyrehelse og dyrevelferd.

Jeg hevder ikke at norsk landbruksproduksjon og norsk landbruksbasert næringsmiddelproduksjon ikke har forbedringspotensial når det gjelder disse områdene. Det har vi, og det er vi bevisste på. Derfor kom det også blant annet en ny handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i egg- og fjærfeproduksjon 2010–2013, derfor jobber bransjen generelt systematisk med tiltak for å motvirke usunt og uetisk dyrehold, og for å legge til rette for at produksjonsdyr har best mulige forhold på alle områder.

Vi er opptatt av dyr, ikke bare som produksjonsdyr, men som vesener som har rett til og krav på et liv der det blir tatt hensyn til deres egenart og deres behov. Martinsens generelle beskrivelse av dyrehold i Norge er som hentet fra George Orwells Animal Farm, og jeg kjenner meg rett og slett ikke igjen. Jeg anbefaler derfor at Martinsen og Morgenbladet tar seg tid til å sette seg inn i hva bransjen faktisk gjør. Et godt sted å begynne er kjøttbransjens felles kompetanseorganisasjon Animalia sin nettside, www.animalia.no. Så kan vi møtes for å diskutere denne viktige saken videre.

At Siri Martinsen er vegan taler selvfølgelig ikke imot henne eller hennes rett til å mene noe om egg- og kjøttproduksjon, og heller ikke mot at hun faglig sett kan ha relevant kunnskap å bidra med i en diskusjon om dyrevelferd og dyrehelse. Ifølge nettstedet vegansiden.com er veganisme «et kosthold helt fritt for alle animalske produkter – kjøtt, fisk, egg, melk og så videre. For de aller fleste veganere innebærer veganisme å unngå animalske produkter også utenom dette». Med et slikt utgangspunkt mener jeg likevel det blir vanskelig å hevde at Martinsen er faglig nøytral. Hun vil faktisk bli kvitt alt menneskebestemt dyrehold, ikke bare jobbe for bedre dyrevelferd.

Martinsen kommuniserer også saken som om dersom bare dyr hadde levd i sine naturlige forhold hadde alt vært bra. Å hevde at dyr ikke lider i naturen er som å påstå at jorden er flat. Dyr sulter, blir syke, blir skadet, blir drept, i naturen. Det er naturens gang. I Norge hadde det heller ikke vært mange kyr, griser eller fjærfe som kunne levd fritt i naturen. De hadde sultet eller frosset i hjel. Det er også en forklaring på hvorfor vi har dyr inne store deler av året i Norge, den heter vinter.

Men det er selvsagt mulig ikke å holde husdyr og ikke spise kjøtt eller melk eller egg eller noe annet animalsk. Norsk kornproduksjon hadde neppe vært en fullgod norsk løsning for å erstatte behovet for mat når animalske produkter bortfaller, men vi kan jo alltids importere korn.

Dag Henning Reksnes

Administrerende direktør Kjøtt- og fjærfebransjens landsforbund (KLF)

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Les Morgenbladet digitalt i 10 uker for 10 kr. Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.