Annonse
04:00 - 27. august 2010

Verken «fundamentalistisk» eller «ekstrem»

Annonse

Krusifiksdommen

Heldigvis er Håkon Bleken og Janne Haaland Matlary (HB-JHM) enige med oss i mye om Den europeiske menneskerettighetsdomstolens (EMD) forbud mot krusifikser i italienske klasserom. EMD skal beskytte religionsfriheten og domstolen har ikke gått utover sin myndighet i denne saken. Den må tolke Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) «dynamisk», i samsvar med samfunnsutviklingen. Samtidig gir EMD statene et visst skjønn, ved at EMD bare griper inn om nødvendig for å sikre den internasjonale menneskerettighetsbeskyttelsen. Men vi er uenige i at EMD driver en «fundamentalistisk» og «ekstrem» tolkning av religionsfriheten, at krusifikser i klasserommene bare representerer en «hypotetisk eller teoretisk mulig indirekte påvirkning», og om det finnes humanetikere i Italia.

HB-JHM hevder at religionsfrihet kun består i «at den enkelte sikres rett til å utøve sin tro eller ikke-tro, men at flertallet ellers står fritt». Men statene har med vitende og vilje valgt å undertegne EMK, og dermed påtatt seg større forpliktelser. Artikkel 2 i EMKs protokoll 1 krever at undervisning i statens regi må skje i respekt for foreldrenes rett til å sikre slik undervisning i samsvar med deres egen religiøse og filosofiske overbevisning. I en tidlig sak om dette temaet, om seksualundervisning i den danske skole, slo EMD fast et krav som den siden har brukt ofte: undervisningen skal være objektiv, kritisk og pluralistisk. Poenget er å unngå forkynnelse og annen påvirkning på bekostning av foreldrenes ønsker.

Vi mener at dette ikke er en «fundamentalistisk» eller «ekstrem» tolkning av religionsfriheten. Hvis EMDs dom mot krusifikser blir stående er det vanskelig å se at dette krenker den katolske majoritetens religionsfrihet. Katolikker står fritt til å benytte krusifiksene i sin egen religionsutøvelse og opplæring, så lenge dette ikke går på bekostning av sentrale deler av minoriteten(e)s religionsfrihet, deriblant behov for vern av egen religion og opplæring av sine barn. For det er vanskelig å være uenig i at krusifikser i klasserommene er sterke religiøse symboler, og at de skaper et skolemiljø preget av en bestemt religiøs retning. Hvis myndighetene og/eller den katolske kirke ikke tror at denne praksisen bidrar til å påvirke barn, hvorfor henger da krusifiksene på veggene? Tilsvarende gjelder om KRL-dommen mot Norge. EMD sto ikke for et prinsipp om «absolutt nøytralitet» eller «tilnærmet total ’negativ frihet’»: den fant ikke statskirken ulovlig, og har heller ikke kritisert den tidligere norske ordningen med enklere fritaksordning fra kristendomsfaget. EMD mente i stedet at det i praksis var for vanskelig å få fritak fra KRL-undervisning som var preget av forkynnelse. Det avgjørende var forbudet mot å påtvinge skolebarna forkynnelse. I denne saken fikk for øvrig EMD medhold av FNs Menneskerettighetskomité.

HB-JHM beskylder oss for historieløshet fordi vi ikke legger avgjørende vekt på kompromisset mellom kommunistene og kristeligdemokratene om den italienske statens forhold til religion. De gjør også et poeng av at saksøkeren er av finsk avstamning, selv om hun er italiensk statsborger. Men hvorfor skal et historisk kompromiss mellom to parter ha forrang framfor tredjeparters behov for vern, enten det er gamle eller nye minoriteter? Det er alltid en fare for at tredjeparter overses i kampens hete, noe som HB-JHM illustrerer: At humanetikere i Italia kan ha blitt skadelidende som følge av dette kompromisset, avfeier de ved å hevde at slike neppe finnes. Vi overlater til den interesserte leser selv å sjekke fakta om UAAR (Unione degli Atei e degli Agnostici Razionalisti, eller Italian Union of Rationalist Atheists and Agnostics). EMDs hensikt er blant annet nettopp å sikre at slike lite synlige minoriteter også blir ivaretatt.

Andreas Føllesdal

Professor ved Senter for menneskerettigheter

Geir Ulfstein

Professor ved Institutt for offentlig rett

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.