04:00 - 20. august 2010

Temmelig patetisk og plumpt

Trond Berg Eriksens (TBE) anmeldelse av Giorgio Agambens Homo sacer (Morgenbladet 6. august) er en oppvisning i ubegrunnede, generelle og kategoriserende påstander. En vektløs og glatt lesning av en av vår tids fremste tenkere, som nok en gang bekrefter det faktum at homogeniseringen i vår samtid er så utbredt at selv dens mest spissformulerte kritikere omtales og tenkes på det homogenes premisser. I TBEs tilfelle viser dette seg i en blindhet for de viktigste impulsene i Agambens tenkning. Sentrale begreper som zoé, bios og livsform er mistenkelig fraværende, og dermed også verkets hovedtema, nemlig «zoé’s inntreden i polis’ sfære – politiseringen av det nakne liv, som sådant» (Homo Sacer, 26).

Teksten begynner med en lettere absurd formal analogislutning mellom den amerikanske selvtektsorganisasjonen NRAs «statsfiender, konspirasjonsteoretikere og anarkister» og Michel Foucault. Koblingen er at Foucault i likhet med NRA visstnok ser på staten som Fienden. TBE angir ingen dypere forbindelser, og hevder dermed implisitt at større deler av den nyere filosofihistorien har en eller annen forbindelse til skyteglade amerikanere i NRA – alt fra Spinoza og opplysningstenkerne via Marx til samtidens radikale kontinentalfilosofer, så vel som hele den angloamerikanske liberalismen. Slutningen viser tydelig at TBE mildest talt er en mindre skarp leser av Foucault og Agamben enn for eksempel av Machiavelli.

Blant de mange sentrale begrepene som later til å ha gått ham hus forbi, finner vi det suverene/suverenen. Utover å kunne åpne øynene hans for fundamentale skiller mellom Foucault/Agamben og NRA, ville det langt på vei hjulpet ham til å forstå hvorfor Carl Schmitt og Martin Heidegger «som på mest uttrykkelig vis fratok staten enhver metafysisk legitimering, kunne applaudere den totalitære statens tilblivelse i Tyskland».

Hadde TBE lest Agamben litt nøyere, ville han også oppdaget at fascister ifølge Agamben ikke «ønsker seg en altomfattende stat», men «først og fremst omdefineringer av forholdet mellom menneske og borger» (Homo Sacer, 152). Altså, å etablere et annet skille mellom zoé og bios – det nakne, udefinerte menneskelivet og det politiske mennesket. Er det ikke nettopp det suverene, som står utenfor og over staten, fascismen vektlegger?

Det er heller ikke slik at menneskerettighetene for Agamben er «distraherende sludder». Tvert imot er mye av Homo Sacer nettopp viet rettspraksisen menneskerettighetene innstifter.

Agambens forsøk på å lage et operativt begrepsapparat for å forstå hvordan livet politiseres og avpolitiseres, unnslipper tydeligvis TBE, når han skriver at for «Agamben er filosofien, når alt kommer til alt, en skjønnlitterær sjanger». Hvor han har dette fra? Han gir ingen begrunnelser eller argumenter. I hele anmeldelsen er det talende nok ikke et eneste sitat fra boken, noe som gir et absurd tilsnitt til TBEs pekefinger om at det «lønner seg å ha et noe ryddigere forhold til forskjellen mellom metaforer, begreper, analogier, empiri og fabler enn det Agamben har». Påstanden faller TBE rett i ryggen, når han selv fremviser et særdeles manglende forhold til lesning og argumentasjon.

Å overdrive overfladiske likheter på bekostning av avgjørende forskjeller, er en velkjent filosofisk barnesykdom, som slike pregløse, indifferente og speilglatte lesninger bare sprer. En homogeniserende tendens, som reduserer all tenkning til en høflig passiar. Eller for å si det med TBEs egne ord, «temmelig patetisk og plumpt».
 

Mazdak Shafieian, redaktør i Au petit garage, redaksjonsmedlem i Vinduet

Remi Nilsen, ansvarlig redaktør for Le Monde diplomatique

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 20 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.