Annonse
04:00 - 10. september 2010

Sluttreplikk om psykoanalyse

Annonse

Psykologi

I sin artikkel 9. juli hevder Siri E. Gullestad at tv-serien In Treatment er eksempel på «en psykoanalytisk form for terapi». Men det å fange opp andres indre konflikter og selvmotsigende kommunikasjon, konfrontere og støtte empatisk er ikke «psykoanalytisk». Heller ikke erkjennelsen av at vi mennesker lever i konflikt med oss selv, har en underbevissthet og streber etter autentisitet. Alt dette er kunnskap like gammel som menneskets kulturhistorie. Våre forsøk på å stille normative spørsmål på et autentisk grunnlag (Gullestad 27. august), likeså.

Det som derimot er genuint psykoanalytisk, er blant annet forestillingen om at analytikeren er innehaver av den egentlige sannheten om klientens psyke. Enda verre for klienten er det at denne sannheten er basert på avleggs teori og kommer til uttrykk gjennom ineffektiv behandling. Gullestad relativiserer imidlertid den psykoanalytiske forestillingen om analytikerens suverene innsikt i sitt tilsvar til meg 27. august: «[begrepet] ’Egentlig’ rommer ingen ontologisk påstand om at én virkelighet er mer virkelig …». Med det forlater hun psykoanalysens positivistiske grunnforutsetning fra Freud til i dag. Denne nye posisjonen kan kalles «konstruktivistisk psykoanalyse» og representerer en umulig selvmotsigelse.

Jon Lund Hansen

Psykolog

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.