Krusifiksdommen
Andreas Føllesdal og Geir Ulfstein spør i et innlegg hvorfor italienere flest ønsker krusifikser på veggene i sine klasserom. Det skyldes formodentlig at krusifikset symboliserer en rekke positive verdier som nestekjærlighet, offervilje, prinsippfasthet og så videre, som det er bra et den oppvoksende slekt lærer å verdsette. I tillegg til en religion som samfunnet vedkjenner seg. Riktignok formulerer de det som myndighetenes og den katolske kirkes ønsker.
Men her har altså staten og kirken «folket» bak seg. Spørsmålet er derfor: bør en overnasjonal domstol likevel forby det? Føllesdal og Ulfstein mener ja, fordi noen foreldre ikke er enig i disse verdiene eller fordi de ikke er enige i at krusifiksene symboliserer de samme verdiene. Eller er det bare fordi symbolene også kan knyttes til en religion? Vi mener nei, så lenge det ikke med rette kan hevdes at majoriteten påtvinger minoriteten sitt syn, slik Ulfstein og Føllesdal også skrev i kronikken i Morgenbladet 9. juli, som er utgangspunkt for debatten.
Vi noterer imidlertid at Føllesdal og Ulfstein nå mener at det er nok til å legitimere et forbud at det drives «påvirkning». Å påvirke er noe helt annet enn å påtvinge. Vi har påpekt, og vi regner med at Føllesdal og Ulfstein er enige, at samfunnet driver påvirkning gjennom skolen hele tiden. Vi mener at i samfunn preget av en religion så må det sekulære mindretallet tåle en viss grad av religiøs tilstedeværelse og påvirkning i den offentlige skolen, på samme måte som et religiøst mindretall må tåle en viss grad av sekulær påvirkning i et sekulært samfunn som Norge. Vi noterte også at den sekulære påvirkning i den norske skolen er massiv sammenlignet med den påvirkning som ligger i at det henger et krusifiks på veggen i Italia. Føllesdal og Ulfstein ser ikke ut til å mene at det er et problem.
Føllesdal og Ulfstein skriver at krusifiksene er en påvirkning som er «forkynnelse». Men forkynnelse er noe helt annet enn å se et religiøst symbol. Eller er det slik at enhver påvirkning av religiøs karakter er «forkynnelse» og dermed må forbys?
Vi har forsøkt å få til en debatt om realitetene som er at menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg synes å mene at enhver religiøse påvirkning i den offentlige skolen skal være forbudt, mens dette ikke gjelder for ikke-religiøs påvirkning. Føllesdal og Ulfstein mener at slik bør det være, mens vi mener at man her opererer med en lov for Loke og en annen for Tor. Hvis dette er misforstått kunne det vært interessant om de kan redegjøre for hva slags religiøs påvirkning som er i orden.
Vi er redd et Føllesdal og Ulfstein ikke kan forestille seg, enn si akseptere, et samfunn som kan karakteriseres som liberalt og demokratisk, men som samtidig er preget av en religion. Det betyr i så fall at det er en absolutt motsetning mellom demokrati og frihet på den ene siden og verdensreligionene og deres verdier på den annen side. Sekulære ideologer baserer seg på at det er en slik uoverstigelig motsetning. Det betyr videre i praksis at religionene må nedkjempes eller i det minste marginaliseres. Alternativt må man oppgi idealet om det liberale demokratiske samfunn. Om det skulle være slik vil det være katastrofalt.
Håkon H. Bleken
Advokat, Advokatfirmaet Haavind
Janne Haaland Matlary
Professor i statsvitenskap, UiO