Debatt

Prokuratorknep

Museumsdebatten

Regjeringen har malt seg opp i et hjørne i saken om Nasjonalmuseet. Det som skulle bli en gladnyhet om et gigantmuseum på Vestbanen, er blitt til et politisk mareritt som stadig egger til ny strid. Dette skyldes regjeringens veivalg i uføret.

I stedet for å bruke en velkjent fjellvettregel, forsøker regjeringen seg med et prokuratorknep i forslaget til neste års statsbudsjett. Ved å bevilge hele 135 millioner kroner til forprosjektering av fellesmuseum på Vestbanen, legger man opp til en «bordet fanger»-taktikk. I neste bevilgningsrunde, om et år eller to, kan man si at det allerede er brukt så mange penger på forprosjektering at nå må man gå videre med å ferdigstille fellesmuseet, etter logikken «har man sagt A så må man si B».

På Nasjonalmuseet er man opptatt av å få Munch-bildene flyttet til Vestbanen, slik at disse skal være trekkplaster for det nye gigantbygget. Enkelte som er for nytt fellesmuseum, hevder at man også kan bruke Nasjonalgalleriet som et anneks hvor galleriet blir et visningssted for eldre kunst eller gipskopier av greske skulpturer. Denne mellomløsningen er lite realistisk i et fremtidig perspektiv. Uten de kjente Munch-maleriene intakt, vil dagens høye besøkstall på Nasjonalgalleriet synke kraftig. Bygningen på Tullinløkka er dyr å vedlikeholde. Det vil også den enorme bygningsmassen på Vestbanen bli om noen få år.

Euforien hos ledende politikere over å realisere nye signalbygg, er sjelden proporsjonal med viljen til å båndlegge store budsjettposter til vedlikehold. Det siste er en mer usynlig øvelse som gir liten politisk uttelling i antall medieoppslag og heiarop. Dersom statsfinansene i fremtiden synker og offentlig forbruk må reduseres, vil nok det kostnadskrevende Nasjonalgalleriet bli nedlagt, og øvrige rester flyttes til Vestbanen. Veivalget tas nå. Som i all annen politikk, får man ikke i pose og sekk etter Ole Brumm-prinsippet.

Nasjonalgalleriet og Kunstindustrimuseet er viktige epokemuseer, som bør forbli nettopp dét. Munch-salen bør være intakt på Nasjonalgalleriet. De fleste ser at man også bør bygge et mindre museum for samtidskunst på Vestbanen. Her vil det bli plass til fellesmagasiner for hele Nasjonalmuseet, i tillegg til de tomme lokalene etter Kunst- og Håndverksskolen. Hvorfor utreder man ikke dette, og ser på alternative løsninger for bygningene på Tullinløkka og i St. Olavs gate? Nåværende løsningsforslag er blottet for enhver respekt overfor lange tradisjonsbånd i to sentrale museer. For tiden rehabiliteres Nationalmuseum i Stockholm. I St. Petersburg er det den kjente nederlandske arkitekten Rem Koolhaas i OMA Arkitekter som leder oppgraderingen av Eremitasjen til museets 250-årsjubileum i 2014. Når skal respekt erstatte prestisje i museumssaken her hjemme?

Kaare Stang

Teaterviter og jurist

Mer fra Debatt