Annonse
04:00 - 09. juli 2010

Operaledelsens usanne påstander

I skuddlinjen: Den Norske Opera og Ballett i Oslo. Arkivfoto: Siv Dolmen
Annonse

Operadebatten

Det er trist å konstatere at operaens ledelse i Morgenbladet forrige uke møter vår kritikk ved å privatisere og dermed avspore debatten. Denne saken handler først og fremst om manglende kompetanse og en uvilje til å utvikle nytt hos operaledelsen. Dernest handler den om private holdninger av sexistisk karakter. Kan vi akseptere at sjefer, som forvalter en av Norges største kulturinstitusjoner, har slike holdninger i kunstnerisk og faglig sammenheng? Vi ønsker en åpen debatt om denne type adferd eller ukultur og om den er akseptabel. Skal kulturlivet ha andre regler enn for eksempel næringslivet eller sporten?

Glenn Erik Haugland og jeg har ikke fått en faglig forsvarlig bedømmelse av våre prosjekter. Som komponister forventer vi å bli møtt med et minimum av profesjonalitet, interesse, nysgjerrighet og ydmykhet. Vi kan ikke akseptere et avslag før en reell og forsvarlig bedømmelse foreligger.

Vi har begge varslet om uprofesjonell opptreden til direktør Tom Remlov, og i mitt tilfelle i god tid før jeg mottok avslag. Jeg vil derfor presisere at min grunn til å gå ut med de ubehagelige fakta har ingenting med et avslag å gjøre, slik Gjevang insinuerer. Dette var nok ikke taktisk lurt, men samtidig skulle det heller ikke kunne være mulig å arbeide i operaen når en møter denne type holdninger. Siden vi har sagt ifra om det vi mener er alvorlig faglig svikt hos operaledelsen, har Tom Remlov i korrespondanse pekt på og bedt oss gå til alternative miljøer for å realisere prosjektene våre.

Det Curran og Gjevang beskriver som en samtale ved mitt kjøkkenbord, var et offisielt møte initiert av DNO&B med skriftlig innkalling. Jeg ble bedt om å legge frem libretto, konsept og noen musikalske skisser for min opera. Årsaken til at møtet foregikk hjemme hos meg var at ledelsen skulle lytte til musikalske skisser i mitt studio. Møtet var aldri på noe tidspunkt privat. Jeg verken kjenner eller omgås Curran eller Gjevang. At Curran og Gjevang velger å drikke vin fremfor te eller kaffe i en arbeidssituasjon, må de selv ta ansvar for, og at vi måtte beramme to møter skyldtes at Curran og Gjevang stilte uforberedt på det første møtet.

Naturligvis kan man ikke unngå å diskutere seksualitet og vold med den tematikk jeg har valgt, men det betyr ikke at det er fritt frem for argumentasjon av sexistisk og privat karakter. Prosjektets faglige kvaliteter og innhold ble overhodet ikke vurdert. Skal man bedømme et verk må det skje med et minimum av saklighet og vilje til å lytte. Det er fint at ledelsen innrømmer at de ikke har vært flinke nok med utvikling og produksjon av nye verk. Men det gjør ikke saken bedre at de mobber ut de få verkene som faktisk kommer inn.

Når det gjelder Gjevangs kritikk av min manglende avstand til tematikken i prosjektet, vil jeg påstå at Curran eksellerte i mangel på en slik avstand da han privatiserte hele tematikken og den påfølgende diskusjon. Dette fant jeg svært uprofesjonelt. At Gjevang mener at man kan forvalte et operahus og møte nye norske verk med inhumane og sexistiske holdninger er bare trist, og det vitner om en helt uakseptabel lederstil.

Cecilie Ore

Komponist

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Debatt