Barnehager
Som forelder og yrkesaktiv har jeg erfaring med det å ha barn i barnehage, og i ulike barnehager over år. Jeg mener at det viktigste i denne debatten er å huske på hva som er barnehagens primære oppgave, nemlig å gi barna omsorg i et tidsrom hvor mor og/eller far ikke kan gjøre det selv. Det er hovedoppgaven! Den sosiale treningen, språk- og motorisk opplæring og alt det andre kommer i andre rekke.
I barnehagen, som i de fleste andre sammenhenger, er det menneskene som er den største ressursen og derfor den det bør investeres mest i. Mange barnehager sliter med underbemanning, og det reduserer selvsagt personalets kapasitet til å gi alle barna som trenger det nok imøtekommenhet og omsorg. Men jeg har også sett med undring på de mange assistenter som blir ansatt og som kan virke totalt blottet for egenskaper som empati, høflighet og initiativ eller engasjement. Det kan virke som om dette heller ikke blir satt spørsmålstegn ved av ledelse eller pedagogisk leder. Noe av grunnen er antagelig at behovet for assistenter er skrikende og at nesten hvem som helst kan bli ansatt i en slik stilling. Det er ikke nødvendigvis et problem så lenge den som ansettes får god veiledning og oppfølging.
For at barnehagen skal kunne ivareta sin primære oppgave, må personalet ha klare instrukser på hvordan de skal opptre overfor barna og få forståelse for hvilken funksjon de faktisk har.
Anette Sture Iversen
Forelder