Annonse
04:00 - 12. mars 2010

Myter og moralske valg

Annonse

Buddhisme

«Krigen mot islam nærmer seg for Lama Ole,» sier ingressen til artikkelen «Kongen av jernhjulet» i Morgenbladet 5. mars. Forstander i Buddhistforbundet, Egil Lothe, poengterer i artikkelen at Kalachakra, som myten om Kongen av jernhjulet stammer fra, kan tolkes til å forfekte indre eller ytre konflikt og krig.

Et av de karakteristiske trekk ved mennesket er vår evne til abstrakt tenkning, først demonstrert for 75 000 år siden. Vi kan forestille oss en bergensbane, en begrenset kjernefysisk krig, eller åndelig utvikling. Deretter kan vi søke å virkeliggjøre det vi forestiller oss, eller ikke. Vi satset på Bergensbanen, men ikke på kjernefysiske våpen. Et annet karakteristisk trekk ved mennesket er dets evne til rettferdighetstenkning og moralsk refleksjon. Alle livssyn imøtekommer også denne evnen på forskjellige vis.

Hva gjør man når en åndelig leder forfekter ideer og symbolikk som tilsynelatende går på tvers av ens egne verdier eller av grunnverdiene i lederens egen tradisjon? I dette eksempelet, å oppfordre til krig mot islam, når buddhismen forfekter ikkevold og toleranse?

Buddha fikk selv dette spørsmålet av Kalamafolket, som var vant til åndelige ledere som ofte var uenige og kranglet med hverandre. Hans råd var som følger: «Når dere selv vet at de og de tingene er usunne og dårlige, disse tingene må tenkende mennesker fordømme, fordi det fører til skade og smerte hvis en praktiserer disse tingene – når dere selv vet dette, så avvis de tingene. Hva mener dere om dette, kalamaer: Hvis en mann er grådig, forvirret og fylt av hat, blir det til nytte eller til skade for ham?» «Det blir til skade for ham, Mester.» (Kalamasutta, AN)

Den enkelte tilhenger har altså selv ansvar for å vurdere det som blir sagt, opp mot sitt eget liv. Dette gjøres på forskjellige måter i forskjellige livssyn. En muslim som hevder at Koranen ikke er tilgjengelig for revisjon eller tekstanalyse, foretar disse vurderingene på andre måter, gjennom for eksempel forskjellige tolkninger av Koranen. Enhver tilhenger av et livssyn bør reflektere kritisk over hva han/hun tror på. Alle bør også være åpne for at ulike livssyn foretar denne kritiske refleksjonen på forskjellige måter, og møtes i kritisk dialog.

Så skjer det jevnlig at vi forestiller oss gode resultater som går på bekostning av konkrete verdier: Hvor mange rallarer døde for å bygge Bergensbanen? Buddhismen er tydelig på at målet ikke helliger middelet, og rangerer eksplisitt eller konkret lære fremfor implisitt eller symbolsk lære. Et eksempel på eksplisitt lære er: «Å unngå å skade levende vesener, og praktisere kjærlig vennlighet.» Et eksempel på implisitt lære er: «Når du møter Buddha på veien, så drep ham.» Den første er tydelig. Den andre trenger tolkning, og handler om å unngå å bli oppblåst og tro at man selv er en Buddha når man ennå ikke er det.

Nydal og hans etterfølgere må gjerne bruke Kalachakra til å forestille seg fred. Det strider mot Buddhas lære å gå til konkret voldsbruk for å realisere dette symbolske målet. Dette er selvfølgelig mine påstander, som du bør teste i lys av din egen erfaring, slik en gullsmed tester en metallklump i smia for å sjekke om det er ekte gull.

Gunaketu Kjønstad

Leder ved Oslo Buddhistsenter

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.