Annonse
04:00 - 08. januar 2010

Lama, drama og rettferdig krig

Annonse

Buddhisme

Det er inspirerende at buddhistiske verdier og tankegods får dobbel tosidig spalteplass i en riksdekkende avis (Morgenbladet 24. desember). Like bra er det at artikkelen følger Buddhas oppfordring om å stille seg kritisk til det som presenteres som hans lære. Det er også interessant at det må kontrovers til for å oppnå dette. Jeg vil kommentere noen av påstandene som har med buddhismen å gjøre.

Nydal/Olafsens betraktninger om islam, muslimer og muslimske land faller på sin egen urimelighet. Jack Kornfield har skrevet en bok med den treffende tittelen After the extacy, the laundry, hvor han tar opp maktmisbruk i buddhistiske fellesskap. De fleste buddhistiske lærere er ikke opplyst, og er i forskjellig grad fanget i det begjæret og de illusjonene de veileder andre vekk fra. Lærere har et spesielt ansvar for ikke å utnytte sin posisjon. Studenter må likevel ta ansvar og ta til motmæle mot usunn praksis.

Det overrasker meg at Vladimir Tikhonov påstår at «[Buddhismen] er ikke pasifistisk i det hele tatt.» Det stemmer at buddhistiske munker i Japan og Korea var aktive i krigens tjeneste, noe som har skjedd tidligere med blant annet samuraier og sinhalesiske konger. Zenlærer, forfatter- og gjesteprofessor ved Xavier-universitetet i Ohio, David Loy, hevder at buddhismens tilpasningsdyktighet er et tveegget sverd. Noen ganger, som med samuraiene, kom Buddhas kjernebudskap i annen rekke i møte med en ny kultur.

Hva er så Buddhas kjernebudskap? Han begynte med å konstatere at livet innebærer unødvendig frustrasjon og at vi kan gjøre noe med det. Det innebærer først og fremst å unngå å skade andre levende vesener og praktisere kjærlig vennlighet for å frigjøre oss fra illusjoner. Når zenlærere velsigner bombefly eller sinhalesiske munker støtter nasjonalisme, må det sees i lys av Buddhas kjernebudskap. I mitt syn er de uforenlige.

Tikhonov hevder også at «buddhismen ikke nødvendigvis er tolerant i sin opprinnelse.» Toleranse betyr en anerkjennelse av andres rett til å mene noe annet enn det man selv eller flertallet mener. Aksept, derimot, betyr at man sier seg enig i noe. Buddha var til tider krass når han ikke ville akseptere noe. Han anerkjente likevel at folk har andre meninger og tar andre valg. Han tvang ingen og oppfordret ikke til tvang eller konvertering med trusler.

I denne ånd vil jeg ikke akseptere Nydal/Olafsens versjon av karma: «Er man sjenerøs, blir man gjenfødt i et land som Norge. Det er et resultat av god karma.» Forfatter, buddhistlærer og foreleser i religion og teologi ved Universitetet i Manchester, Nagapriya, viser i sin bok Exploring Karma & Rebirth, fra 2004 hvordan et slikt argument er i strid med Buddhas lære. Buddha avviste ideen om enkel, lineær kausalitet. Dermed undergravde han kastesystemet i India på sin tid. Den indiske buddhisten og politikeren B.R. Ambedkar brukte det samme argumentet når han kjempet mot det samme kastesystemet i vår tid. Nagapriya forstår karma som et prinsipp som viser hvordan moralsk inspirerte handlinger påvirker en selv, andre mennesker og verden.

Spørsmålet gjenstår: Bidrar Nydals teori og praksis til vennlighet og visdom? Det må vi alle ta ansvar for å forholde oss til. Hvordan påvirker dette innlegget deg? Har jeg fremmet kjærlig vennlighet for å frigjøre fra illusjoner? Hvis ikke så var det kanskje ikke verdt innsatsen.

Gunaketu Kjønstad jobber ved Oslo Buddhistsenter.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Debatt