04:00 - 30. juli 2010

Kjøttbransjen er kynisk, men hva er løsningen?

Kjøtt

Jeg har fulgt artikkelserien Noah-leder Siri Martinsen har hatt om husdyrhold her i Morgenbladet, med stor interesse. Utrolig trist å lese det som står i artiklene om landbruksdyr. Men jeg savner to ting her.

For det første – ok, alt er så dystert, men hva er løsningen? Hvor realistisk er det for de fleste av oss å slutte å spise kjøtt, egg og melk? Og hva skal vi spise isteden? For det andre – er det rimelig å svartmale alt?

Jeg selv betrakter meg som en dyrevenn, og jeg begynte å reflektere om dyrehold for flere år tilbake. Jeg oppdaget at det fantes flere løsninger, som jeg vil dele her.

Den amerikanske organisasjonen The Humane Society anbefaler de tre R-ene: Refine, Reduce og Replace, eller Erstatt, Raffiner og Reduser. Et enkelt menneske kan ikke ta ansvar for alt, men hver av oss kan ta litt ansvar, og hvor mye ansvar vi tar, bestemmer vi selv.

Erstatt: Velg vegetabilske alternativer til kjøtt. Kikerter, bønner, tofu er sunt, godt og lettvint. Soyamelk og havremelk erstatter melk og er tilgjengelig. Flere restauranter tilbyr vegetarmat. Presset på husdyrene reduseres, det blir lettere for miljøet og jordkloden, og det blir mer mat for våre medmennesker i fattige land. Og det blir først og fremst bra for oss og vår egen helse. Helt i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger om å redusere inntaket av mettet fett og øke inntaket av fiberrik mat.

Raffiner: Velg kjøtt, melk, egg og fisk produsert med strengere krav til dyrevelferd. Det finnes flere småskalaprodusenter som klarer å ivareta dyrevelferd på en god måte, for eksempel Grøstad gris, Homlagården (kalkun fra Hardanger), kylling fra Holte og Liveche. Økologiske egg, økologisk melk og ost er også produsert med strengere krav til dyrevelferd.

Reduser: Reduser inntaket av animalske produkter. Spis mindre porsjoner. Litt mindre stykke kake, tre kjøttkaker istedenfor seks og så videre De fleste av oss spiser allikevel for mye, og derfor er helsegevinsten her åpenbar, en vektreduksjon.

Det andre spørsmålet mitt er: Er det riktig å svartmale hele landbruket?

Jeg har lest Stortingsmelding om dyrehold og dyrevelferd nøye (se pkt. 6.2.1–9). Jeg leser også veterinærrapporter og ulike oppdateringer regelmessig. Jeg vet at mye av det Siri Martinsen skriver dessverre er helt sant.

Matprat.no, eller opplysningskontoret (markedsføringskontoret) for kjøtt, har en helt annen agenda enn helsemyndighetene. Hjerneslag, hjerteinfarkt, fedme og diabetes er et stort problem, og helseanbefalingene er derfor å redusere inntaket av mettet fett og øke inntaket av fiberrike produkter som grønnsaker, bønner og fullkornprodukter. Markedsførere for kjøttbransjen gjør sitt for å selge oss mest mulig egg, kjøtt og melk, produkter som inneholder mye mettet fett og mangler fiber. Denne aggressive markedsføringen har vært svært vellykket, og kjøttforbruket har doblet seg de siste tiårene. Samtidig som vi blir sykere og fetere.

Likevel er det ikke rimelig å svartmale alt. Det er flere bønder som bryr seg. På Grøstad for eksempel, har hver gris 200 kvadratmeter uteareal. Kalkuner på Homlagården og de økologiske kyllingene på Holte gård får gå ute i frisk luft. De slaktes på gården, uten transporter til slakteriet. På alle økologiske gårder, i motsetning til konvensjonelle gårder, foretas regelmessige, uanmeldte kontroller.

Det er helt klart at økologisk landbruk kan bli enda bedre og at kravene til dyrevelferd burde være enda strengere. Det er ikke så lett å konkurrere med billigprodusentene, og man må tilpasse seg markedet (i noen grad også på bekostning av dyrene, ja) for å overleve i det hele tatt, og for å kunne skape et (i hvert fall litt) bedre alternativ. Men ett sted må man begynne, og det er det man gjør i økologisk landbruk.

Om det er riktig eller galt å utnytte og drepe dyr er et helt annet spørsmål, det kan man diskutere separat. Føles det galt å drepe eller å ta friheten fra dyrene, selv om en kylling kun er verdt 16 kroner, så bruk de fullgode alternativene, og ikke bare til kjøtt, egg og melk, men også til skinn, ull, pels og kosmetikk.

Tetyana Kalchenko Lege og dyrevenn

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Les Morgenbladet digitalt i 10 uker for 10 kr. Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.