Debatt

Ja, vi investerer i en god start for alle barn

Barnehager

Det skal en solid dose kritisk innstilling til for å oppfatte regjeringens barnehagesatsing som i hovedsak noe som er økonomisk motivert, slik barnehageforskerne Bernt Andreas Hennum og Solveig Østrem hevder i Morgenbladet 10. desember. Vi satser på barnehager fordi vi mener det er med på å gi barn en god start i livet, samtidig som det gir muligheter for at foreldrene både kan jobbe og føle trygghet for at barnet har det bra. Gode barnehager skal gi rom for lek, læring og omsorg. Barnehagebarna skal møte trygge voksne og andre barn, og finne venner.

Det politiske språket blir ofte preget av økonomi og økonomisk rasjonalitet. Den statsråd som ikke er opptatt av å vinne kampen om budsjettene og skaffe penger til å satse på sitt ansvarsfelt, er ikke statsråd særlig lenge. I kampen om penger til veier, eldreomsorg og/eller militært forsvar, er jeg overbevist om at det er viktig at vi som er opptatt av barn og oppvekst viser frem at vi trenger å satse på barn. Ikke bare fordi det er nødvendig, men også økonomisk fornuftig.

At jeg argumenterer for at det er fornuftig å satse på gode barnehager, ikke bare fordi det er viktig for barn i et «her og nå»-perspektiv, men også samfunnsøkonomisk, betyr ikke at jeg vil styre innholdet i barnehagen etter markedsøkonomisk tenkning eller økonomisk logikk. Kvalitet og innhold i barnehagen skal ta utgangspunkt i det vi vet gir barn trygghet, muligheter for lek og sosialt samspill, utviklingsmuligheter og god ballast videre i livet. Først og fremst handler det om å skaffe tilstrekkelig med kompetente voksne til å arbeide i barnehagene, men de fysiske omgivelsene må også være tilpasset behovene til både små og store barn. Samarbeidet med foreldrene må være tett og godt. Staten og kommunene må stille nok ressurser til rådighet, slik at dette kan ivaretas på en god måte. Man må være svært langt fra det politiske beslutningssystemet for å oppfatte det å argumentere for at det ikke bare er viktig i seg selv, men også lønnsomt, som så på siden som det Hennum og Østrem hevder.

I barnehagelovens formålsbestemmelse er det ettertrykkelig slått fast et bredt syn på barnehagens formål. Det økonomiske er fraværende her. Det samme gjelder for «Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver». I St.meld. nr. 41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen sies følgende om mål for barnehagen: «Et godt barnehagetilbud er med på å gi barn en god start i livet. Regjeringen vil ta vare på og videreutvikle det beste i den norske barnehagetradisjonen. Den bygger på en helhetlig pedagogisk tilnærming til omsorg og læring og respekten for barndommens egenverdi.»

Det bør ikke herske noen tvil om hva jeg vil med barnehagene. Jeg er opptatt av at den norske barnehagetradisjonen skal beholdes. Den nye formålsbestemmelsen uttrykker politiske overordnede mål som skal vise hvilke verdier som skal legges til grunn for alt arbeid i barnehagen.

Vi har ingen «resultattester» i norske barnehager, og jeg kommer ikke til å gå inn for det. Derimot ønsker jeg at barnehagene skal følge med på språkutviklingen til det enkelte barn, og jeg ønsker å sikre at alle barnehager har rutiner som sikrer at barn som trenger det får tidlig hjelp og støtte. Vi sier: «Departementet vil at det blir gitt tilbud om språkkartlegging til alle barn som går i barnehage.» Et tilbud betyr at foreldrene selv skal få ta stilling til om barnet skal kartlegges eller ikke. Det er stor forskjell på et frivillig tilbud og en plikt. Det burde barnehageforskerne vite. De burde også vite at det ikke er noe som skal tallfestes og registreres som kan knyttes til språkkartlegging eller andre ferdighetsområder i barnehagen.

Jeg håper og tror at Hennum og Østrem er like begeistret som meg for den eventyrlige utbyggingen av barnehager vi har fått til de seneste årene. I dag går nesten 90 prosent av barn i alderen 1-5 år i barnehage – med god kvalitet! Og det hadde vi jo ikke fått til uten en skikkelig investeringsvilje? Hovedmotivet bak dette er likevel ikke å få tilbake penger i statskassa, men å gi alle barn likeverdige muligheter for en god start i livet.

Kristin Halvorsen Kunnskapsminister

Mer fra Debatt