Debatt

Ingen surrogatlov

Ekteskapsloven

Hensikten med ekteskapsloven var aldri å sikre homofile en lovbestemt rett til biologiske barn, slik Majoran Vivekananthan ser ut til å tro i sin baksidekommentar i Morgenbladet 4. juni. Fjorårets lovendringer innebærer at homofile par nå kan gifte seg og har samme rett til å bli vurdert som adoptivforeldre som alle andre. I tillegg blir lesbiske og heterofile kvinner heretter behandlet likt når det gjelder tilgang på assistert befruktning. Vivekananthan hevder i sitt innlegg at ekteskapsloven ikke gir homofile menn «nye rettigheter utover det som allerede var gitt i partnerskapsloven». Videre påstår han at loven «diskriminerer menn generelt og homofile menn som vil bli foreldre spesielt». Disse påstandene er det ikke dekning for.

Om homofiles samliv kalles partnerskap eller ekteskap, har først og fremst symbolsk betydning. Med historiens grove diskriminering, forakt og forfølgelse av homofile, er det imidlertid ikke uvesentlig at homofile nå kan kalle seg ektefolk, på lik linje med heterofile.

Retten til å bli vurdert som adoptivforeldre er ingen proforma rettighet, slik Vivekananthan hevder. Jeg deler hans utålmodighet når det gjelder utenlandsadopsjon. Det er et tankekors at fordommer står i veien for at barn som trenger omsorg – som det finnes altfor mange av i verden – ikke får trygge hjem i Norge. Men lik rett til adopsjon har også stor betydning i Norge. Tidligere har homofile vært avskåret fra å adoptere norske barn. Dersom noe skulle skje foreldrene til mine nevøer og nieser, ville jeg vært uaktuell som adoptant, uavhengig av omsorgsevne og uavhengig av hvor nært disse barna er knyttet til meg. Homofile har tidligere vært forhindret fra å adoptere generelt og fra å adoptere fosterbarn og andre barn de har nær tilknytning til, med ett unntak: stebarnsadopsjon.

Jeg er overrasket over at Vivekananthan, som er sentralstyremedlem i Landsforeningen for lesbiske og homofile (LLH), ukritisk likestiller assistert befruktning med bruk av surrogat (det noen omtaler som «surrogatmor»). For meg er det vesentlige forskjeller: Assistert befruktning innebærer at en kvinne blir gravid takket være en donert sædcelle. Hun bærer selv barnet fram. Ved surrogat er det vanligvis minst tre parter: den som donerer sædcellen (som regel barnets far – som ønsker barnet), den som donerer eggcellen, og kvinnen som bruker ni måneder av sitt liv til å være gravid med noen andres barn (surrogaten). Surrogatene får betalt for jobben de gjør. Betalingen varierer sterkt – det samme gjør surrogatenes rettigheter. Situasjonen for surrogater i USA kan for eksempel ikke sammenlignes med det vi ser eksempler på i Ukraina, Bangladesh og India.

Bruk av surrogat har en rekke prinsipielle sider. Å gjøre surrogat til et rettighetsspørsmål for homofile menn i Norge, blir helt feil. For det første er bruk av surrogat på ingen måte forbeholdt homofile. For det andre reiser all bruk av surrogat noen viktige etiske problemstillinger: Hvordan kan vi sikre oss mot at fattige kvinner utnyttes? Hva skjer dersom foreldrene angrer og likevel ikke vil ha barnet?

Mitt utgangspunkt i diskusjonen om surrogat har vært at «barnets beste» må legges til grunn. Barn skal ikke diskrimineres på bakgrunn av hvordan deres foreldre har innrettet seg. Det er et viktig prinsipp, som først ble knesatt med de Castbergske barnelover i 1915. Dette må også gjelde for barn født ved hjelp av surrogat i utlandet.

Å åpne for bruk av surrogat i Norge eller aktivt å legge til rette for bruk av surrogat i utlandet, er etter mitt syn uaktuelle problemstillinger. Vivekananthan legger til grunn premisser jeg ikke er enig i: at alle har rett til biologiske barn og at surrogat kun er et rettighetsspørsmål for den parten som betaler for tjenesten. Når det er sagt, synes jeg han reiser en relevant og viktig debatt om adopsjon. Å gjøre utenlandsadopsjon til en reell mulighet for homofile er viktig. Ikke fordi vi har rett til å få barn, men fordi mange barn i verden trenger gode foreldre.

Håkon Haugli

Stortingsrepresentant og leder av Arbeiderpartiets homonettverk

Mer fra Debatt