Annonse
04:00 - 05. februar 2010

Hvem eier barna?

Annonse

Donorbarn

Professor Johanne Sundby reagerer på at journalist Simen Sætre vegrer seg for å bli sæddonor, og antyder at motstand mot sæddonasjon skyldes eiendomsretten til barn. Hun skriver: «Men kjære deg, de vil jo være flotte barn, helt normale, struttende av den kjærligheten de har fått av sin fødemor og sosiale far, barn du kan si «hei, så fint at du finnes» til uten å eie dem, en gave til verden. Må man ha rettigheter til sine barn? Man kan faktisk gi dem fra seg. Likevel er eiendomsretten til barn sterkere nå enn før …»

Er det slik at vi som er imot sæddonasjon er det fordi vi mener vi eier barnet vårt? Betrakter vi barnet som vår eiendom? Nei, tvert imot!

Det er fordi vi ikke eier barnet at vi mener vi ikke kan gi det fra oss. Vi kan ikke «disponere over det» som vi selv vil. Barnet er et individ med selvstendige rettigheter, deriblant retten til å bli kjent med og bli tatt vare på av dem som har satt det til verden: mor og far, så sant disse er i stand til det. Det er tvert imot sæddonorene som handler som om de eier barnet sitt. De donorer bort barnet på samme måte som de donerer blod eller en nyre, som om det er et organ i deres egen kropp. Betegnelsen «sæddonor» tilslører realitetene. Det er ikke bare sæd de donerer. De donorer bort barnet som blir til som et resultat av (blant annet) denne sæden, ved å skrive under på at de verken skal ha plikter eller rettigheter overfor det. Når man donerer bort sitt eget barn, kan man ikke kalle det «sæddonasjon».

Randi Høvik Næss

Oslo

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.