Debatt

Hva som sies og formidles, og hvorfor!

Akademia

Statsråd Tora Aasland hadde i Morgenbladet 30. april en oppfordring til samfunnsvitenskap og humaniora om å «ta en mer aktiv rolle i møtet med de store globale utfordringene». Vi kan glede statsråden med at noen tverrfaglige forskergrupper har tatt dette på alvor. Vi er helt enige i at «[f]orskning innenfor disse fagene vil være viktig for at vi skal kunne forstå og hanskes med utfordringer knyttet til klima, miljø, helse og energi». Selv konsentrerer vi oss om klimadebatten og har som mål å forklare språkbruken i de ulike fremstillingene, eller klima-narrativene, som det blir stadig flere av. Det dreier seg både om vitenskapelig, politisk og aktivistisk formidling, og om hvordan denne blir mottatt, tolket og forstått av ulike mottagere. Skal vi forstå og «hanskes med» klimautfordringene, må vi i det minste forstå hva som sies og formidles, og hvorfor!

For å komme nærmere vår målsetting, er det imidlertid ikke nok at «humsam» engasjerer seg i klimaforskningen. Humanister, samfunnsvitere og naturvitere må samarbeide tett slik at vi får utviklet bedre integrerte og tverrvitenskapelige forskningsmetoder. I vår forskergruppe, som har sin basis i språkvitenskap, deltar derfor forskere fra geofysikk i tillegg til forskere fra psykologi og medievitenskap.

Noe av det spesielle med klimaforandringene er nettopp at de er svært sammensatte. De kan bare observeres og måles over svært lang tid. Videre er det mye usikkerhet forbundet med de tusenvis av vitenskapelige observasjoner og studier som foreligger og som det vil komme mange flere av i tiden fremover. Det blir særdeles viktig å sette søkelyset på hvordan det komplekse, det etablerte og det usikre formidles fra vitenskap og helt frem til politikere og beslutningstagere, via ulike medier og med publikums oppfatninger underveis. På veien kommer diverse typer retorikk, tvil, overbevisninger og følelser inn. Alt dette skjer i stor grad gjennom språk.

Et eksempel: Når FNs klimapanel bruker uttrykk som «sannsynlig» («likely»), er det i en statistisk definert betydning, som i følgende: «Det er sannsynlig at det har vært en betydelig menneskeskapt oppvarming gjennom de siste 50 år i gjennomsnitt for hvert kontinent (unntatt Antarktis)». Men «sannsynlig» er et viktig ord som vi også bruker i dagligtale, og som da lett kan utnyttes og tolkes i den retning man ønsker. Hva skjer når klart definerte vitenskapelige uttrykk overføres direkte til dagligtale?

I tillegg kompliseres bildet av alle de ulike stemmene som til enhver tid deltar i debatten. Hvilke er disse? Det kan dreie seg om stemmer med eksplisitt referanse, men like gjerne om implisitte stemmer som man ikke forstår hvor kommer fra. Dette kan språklige analyser bidra til å klargjøre, og de kan vise hvilke stemmer som dominerer eller som gis størst vekt. I vår forskningsgruppe bygger vi på opparbeidet kompetanse innen vitenskapelig språkbruk og politisk språkbruk. Dette anser vi som et særlig godt utgangspunkt for å analysere og forstå klimadebatten, som er preget av en «god miks» av vitenskapelig kunnskap og politikk. I det tverrviten-skapelige samarbeidet har vi som mål å utvikle nye metoder som kan både skyve forskningsfronten fremover og bidra til et bedre grunnlag for de bestemmelser som må tas for reduserte klimagassutslipp og tilpasning til klimautfordringene.

Trond Dokken

Uni Research – Bjerknessenteret

Helge Drange

Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret

Kjersti Fløttum

Universitetet i Bergen, Institutt for fremmedspråk

Mer fra Debatt