åpent brev
Hei Erik!
Jeg har hatt et travelt program over lengre tid og har reist og fartet mye både innenlands og utenlands. Av den grunn har jeg verken hatt anledning eller kapasitet til å ta stilling til dine brev, samt artiklene i Morgenbladet angående bildet fra 9. april. Samtidig er oppmerksomheten og skytset i denne saken blitt rettet mot Arnfinn Moland. Dette anser jeg som svært beklagelig og feilaktig. I mitt fravær har han forsøkt å besvare henvendelser best mulig, uten å kjenne alle fakta i saken tilstrekkelig, sett fra min side. Derfor ønsker jeg fra nå av at alle spørsmål og henvendelser i saken rettes til meg.
Vi har vært venner lenge, Erik, og jeg har stor respekt for den jobben du gjorde under krigen. Vi har hatt omgang i Lingeklubben gjennom mange år, og vi hadde et godt samarbeid i forbindelse med boken Krigskorset. I den anledning gjorde du for øvrig en enestående innsats.
Etter å ha gjennomgått korrespondansen, samt lest Morgenbladets artikler om saken som du har tatt initiativ til, forstår jeg deg dit hen at du betviler at det er undertegnede som er avbildet på Karl Johan. Videre fremkommer det klart og tydelig at du er av den oppfatning at det er du som er avbildet idet den tyske avdelingen kommer marsjerende. Jeg kan også erindre en telefonsamtale imellom oss noen tid tilbake, da du fremholdt at det var deg som var avbildet på Karl Johan. I samtalen opplyste du for øvrig at du gikk ned til Karl Johan 9. april 1940, etter skoleslutt, ved 12.00-12.30-tiden.
For mitt vedkommende startet hele saken på følgende måte: For noen år siden ble jeg av den daværende bestyreren på Norges Hjemmefrontmuseum, generalmajor Reidar Torp, forelagt om jeg kunne bekrefte det han allerede var overbevist om, nemlig at det var jeg som var avbildet på Karl Johan da tyskerne kom marsjerende. Bakgrunnen for spørsmålet var at jeg ved en rekke anledninger hadde fortalt om episoden da jeg sto ved fortauet og observerte den tyske avdelingen som kom gående på Karl Johan. Historien er for øvrig også omtalt i boken min, Rapport fra Nr. 24. Med meg hadde jeg min Diamant sykkel, kjøpt på Rjukan i 1936, utstyrt med hva jeg omtaler som racerstyre. Sykkelen som vises på bildet ser også ut til å være identisk med min.
Jeg svarte Torp som sant var: Det vet jeg ikke. Vi ble derfor enige om å undersøke saken nærmere. Med bakgrunn i det nevnte bildet, og skyggene som fremgår her, oppsøkte vi Karl Johan 9. april samme år. Vi testet ut det hele i tidsrommet mellom klokken 15.00 og 16.00, og konkluderte med at skyggene på bildet samsvarte med hva vi observerte denne dagen. Etter telefonsamtalen med deg undersøkte jeg saken på nytt, denne gangen klokken 12.00 på formiddagen. Etter min mening samsvarte ikke skyggene som vist på bildet med dette tidspunktet.
Både før, under og etter krigen benyttet jeg rett som det var en mørkeblå genser med lys skjorte. Det gjorde jeg også den 9. april 1940. Jeg har også et bilde, tatt i 1941, som viser meg sammen med Torjus Aarnes og Knut Haugland. Her er jeg ikledd mørk genser og lys skjorte. For en god tid tilbake fant jeg dessuten et bilde tatt om bord i Amerikabåten «Stavangerfjord» i 1945/46. Bildet viser meg på dekk sammen med kapteinen om bord. Her er jeg også ikledd en mørk genser og hvit skjorte, for øvrig forbausende likt bekledningen til personen som er avbildet på Karl Johan. Reisen over Atlanteren tok, så vidt jeg kan erindre, litt over fem døgn. Om bord gikk vi selvfølgelig ikke kledd i de samme klærne hele tiden, men på dagtid, på dekk, ble en slik bekledning ofte benyttet i forbindelse med sport og lek.
Etter en samlet vurdering konkluderte vi derfor med at personen på bildet med overveiende grad av sannsynlighet kunne være meg. Jeg befant meg på det aktuelle stedet 9. april. Jeg husker godt at jeg observerte den tyske avdelingen som kom marsjerende. Sykkelen på bildet er helt identisk med sykkelen jeg hadde med meg denne dagen. Bekledningen er også identisk med det antrekket jeg ofte benyttet, og som bildene tatt i henholdsvis 1941 og 1945/46 bekrefter. Samtidig kan vi på ingen måte konkludere hundre prosent sikkert at personen på bildet er meg. Det har vi heller aldri gjort. Den konklusjonen kan heller ingen andre etter min mening påberope seg.
Jeg har i denne saken erfart at innholdet i flere brev har en tendens til å havne i spaltene til Morgenbladet. Dette er en form for praksis som jeg selv aldri har foretatt meg vedrørende min private korrespondanse. Fordi Arnfinn Moland urettmessig er blitt trukket inn i denne saken, velger jeg likevel å etterleve praksisen som nå har oppstått og leverer dette brevet til Morgenbladet samtidig som du mottar det.
Med vennlig hilsen
Gunnar Sønsteby