Annonse
04:00 - 10. september 2010

Fristill Rettsmedisinsk institutt

Annonse

Rettsmedisinsk institutt har lenge vært preget av betydelig uro. Morgenbladets fyldige omtale nylig av situasjonen ved instituttet var derfor meget opplysende og prisverdig. Jeg oppfatter problemene knyttet til arbeidsmiljø, kapasitet og tilknytningen til Universitetet i Oslo som særlig problematiske. I denne meningsytringen skal jeg bare berøre det siste spørsmålet om tilknytningen til Universitetet.

Instituttet er sterkt preget av tallrike faste, eksplisitt samfunnsrettede og meget kompetansekrevende oppgaver. Instituttet skal samtidig betjene flere departementer og en rekke offentlige instanser.

Etter mitt skjønn tilsier det at instituttet får en status som et spesialinstitutt på linje med de 40–50 øvrige spesialinstitutter som har vokst frem i etterkrigstiden utenfor universitetene i Norge.

Ved siden av forskning har disse mer eller mindre faste oppgaver for myndighetene (fiskeriundersøkelser, luftmålinger etc.). Slike oppgaver hører ikke til universitetenes kjerneoppgaver, og er som regel dårlig tilpasset universitetets indre liv både administrativt og på annen måte. At kimen til slike institutter blir lagt ved universitetene forekommer ofte. Der vokser gjerne ekspertisen frem. Ettersom oppgavene vokser skjer det gjerne en avspaltning – ikke minst i USA. Universitetene blir ingen god ramme for en stor og voksende aktivitet av ovennevnte art.

Rygnestad og Aarbakke tar til orde i Morgenbladet 3. september for å etablere nok et rettsmedisinsk institutt – denne gang ved Universitetet i Tromsø. Det kan være en god idé hvis kapasiteten i dag er klart for liten.

Tromsø kan også være et godt valg hvis faglig kompetanse kan mobiliseres relativt raskt. Men i tråd med ovennevnte bør et slik nytt institutt ikke få en universitetstilknytning – heller ikke i Tromsø – ut over en samarbeidsavtale eller lignende. Myndighetene bør nå vurdere en slik «fristilling» meget nøye – slik avtroppende direktør Ballo også foreslår.

Hans Skoie

Professor emeritus, Oslo

 
Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.