Postmodernisme
Det er interessant at nettopp Stig Frøland misliker at den forhenværende lederen for USAs antropologforening har ytret et ønske om at antropologer skal bidra til policymaking og være med på å forme samfunnsutviklingen. Hvis jeg ikke husker helt feil, har Frøland selv ved en rekke anledninger deltatt i utformingen av policy på området hiv/aids. Er det da slik, etter hans oppfatning, at leger som kan noe om hiv bør få innflytelse på policy, mens antropologer som kan noe om Irak eller Afghanistan ikke bør det? (Konteksten for Louise Lampheres innspill var (a) amerikanske akademikeres tilbaketrekning fra offentlig liv, og (b) USAs nye kriger under Bush II.) Det kan virke slik, eller kanskje problemet snarere er at Frølands lite presise terminologi gjør det vanskelig å forstå hva han mener.
Denne typen problemstillinger er ellers diskutert utførlig i min bok Engaging Anthropology. Som det fremgår der, er ikke det største problemet i dagens antropologi et overdrevent samfunnsengasjement som fører til ideologisert forskning, men tvert imot kunnskapsproduksjon på tomgang.
Dersom Frøland virkelig er interessert i å sette seg inn i sosialkonstruktivisme, vil jeg anbefale ikke bare Hackings The Social Construction of What? og Berger/Luckmanns The Social Construction of Reality, som har vært nevnt tidligere i denne debatten, men også Iver B. Neumanns bok om diskursanalyse, Mening, materialitet, makt og hva som helst av Bourdieu, for eksempel artikkelsamlingen Den kritiske ettertanke. Så vil neste debatt kanskje følge andre spor enn denne har gjort.
Thomas Hylland Eriksen
Sosialantropolog