Khat
I Morgenbladet 5. februar skriver Åshild Eidem at Jemen trolig ville ha vært mer voldelig om ikke befolkningen hadde tygget khat. Dette synspunktet er diskutabelt. Den omfattende khatbruken må også ses i sammenheng med kriminalitet, vold og terrorisme. Vi vet at Jemen er et sted der det utdannes og rekrutteres terrorister.
Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) tygger mellom 70 og 90 prosent av jemenittiske menn khat hver dag. I aldersgruppen under tolv år er opptil en av fem barn brukere. Etiopia, Kenya, Somalia og Jemen er kjerneområdet for bruken av khat. I Afrika har khat vært forsøkt forbudt en rekke ganger siden 1921, men uten noen effekt.
Mange som er engasjert i aktive krigshandlinger og piratvirksomhet bruker khat. Middelet brukes for å holde seg oppkvikket og klare seg uten søvn. Slik har også amfetamin blitt brukt av mange nasjoner. Khat har også vært knyttet til religiøs praksis. Khat inntas ofte i fellesskap, og brukere mener at det virker positivt på sosial omgang. I forbindelse med fastemåneden ramadan har muslimer brukt khat som stimulans. Tilsvarende har khat også vært brukt av andre grupper med kristen tro, som de koptiske miljøene. I disse miljøene har også alkohol vært et sosialt akseptabelt alternativ.
WHO har siden 1980 klassifisert khat som et narkotikum, men det er lovlig omsatt i flere land. I Norge er bruken av khat klassifisert som narkotika og forbudt. Somaliere, som er den største brukergruppen i Norge, betrakter khat som en ufarlig stimulans på linje med kaffe og te. Mange innvandrermiljøer oppfatter forbudet som direkte diskriminerende. Forbudet har også vist seg vanskelig å praktisere fordi khat er tillatt i mange europeiske land. Det meste av den khaten som brukes i Norge, smugles inn enten fra Nederland eller Storbritannia.
Den 7. desember 2009 meldte VG at en somalisk mann var dømt til 45 dagers fengsel for forsøk på innførsel av tolv striesekker khat. I dommen het det: «Generelt kan det sies at somaliere har store problemer med å bli integrert i det norske samfunnet. En viktig årsak til dette er at somaliske menn i betydelig grad bruker både tid og penger på khat.»
De som straffes for brudd på forbudet mot khat har nesten utelukkende tilknytning til de tradisjonelle brukerlandene. Konsekvensen av forbudet er en ytterligere utstøtning av en allerede marginalisert gruppe. Kontakt med norske miljøer blir vanskeligere og det utvikles miljøer med svart økonomi som lever av kriminalitet.
De negative effektene av khat er dokumentert, men de er langt mindre enn ved bruk av både tobakk og alkohol. Informasjon om bruk av khat kan dreie seg om sunnhet og fremming av helse.
Ja, det enorme konsumet av khat i Jemen er et problem. Det har imidlertid en så rotfestet plass at et forbud trolig ville vært mer problematisk. Som WHO og Jemens egne myndigheter erkjenner, er det ønskelig å redusere bruken. Rus og stimulanser er nesten alltid tveeggede sverd.
Marie Smith-Solbakken
Else M. Tungland
Hans-Jørgen Wallin Weihe
Programområdet for samfunnsvitenskapelig rusforskning, Universitetet i Stavanger