Annonse

Annonse

04:00 - 29. januar 2010

Fiksjon, akademi og tabloider

Knausgård

Da Arne Melberg i Aftenposten 15. januar skrev at den akademiske kritikken er stum og mangler begreper overfor Karl Ove Knausgårds prosjekt Min kamp, var min første tanke at han da er en veldig beskjeden mann. Han er nemlig en av de litteraturforskere som faktisk har begynt å sette begreper på fenomenet i sin bok Selvskreven fra 2007. Derfor er det oppløftende å lese Christian Refsum i Morgenbladet 22. januar, der han nettopp gir Melberg ros for å skape en historisk og teoretisk bakgrunn for å forstå Knausgård – sammen med Poul Behrendt.

Samtidig er det også et indirekte svar på anklagen om stumhet at Refsum skriver dette i Morgenbladet, og ikke i tabloid form i den hurtige rekken av innlegg i Aftenposten og Dagbladet. Den akademiske kritikken er ikke stum. Den tenker bare litt mer før den taler, og den taler på en annen måte enn dagsavisene.

Det er for øvrig ikke Knausgård som tar livet av romanen. Om noe gjør det, så tror jeg mer på en annen delvis selv-biogra-fusk [sic] forfatter, Philip Roth. Han mener at romanen er død om 25 år, fordi den konsentrasjonen og det fokuset som kreves for å lese en roman blir stadig mindre fremherskende i et informasjonssamfunn med hurtige medier som tv, pc og – kan man jo tilføye – tabloide aviskritikker.

Nå kan man jo diskutere Roths dystre profeti, men selv om romanformen kan dø eller endre seg alt det den vil, så vil fiksjonen leve videre. Som et sted og som et språk hvor man kan undersøke komplekse ubehageligheter, som ikke lar seg diskutere på noen annen måte.

Jan Olesen Litteraturviter

Annonse

Mer fra Debatt