Debatt

Et fredsrop fra kirkene i Det hellige land

Kairosdokumentet

Kirkeledere i Det hellige land har ropt. De har utgitt et «kairosdokument», et tidsdokument gjengitt i sin helhet i Morgenbladet. Dokumentet representerer et nytt innsteg i den fastlåste konflikten i Midtøsten hvor forholdet mellom palestinere og Israel utgjør en helt grunnleggende utfordring og hvor kirkens nærvær og bidrag til nå har vært oversett.

Morgenbladet valgte å utgi dokumentet i sitt påskenummer. Det ble opprinnelig lansert i midten av desember i fjor, altså rett før jul. Begge høytidene har ett fellestema: FRED. Høytidene knytter an til historiske begivenheter midt i konfliktenes sentrum. Fredsbudskapet i jula dreier seg om en uskyldig barnefødsel i Betlehem. I dag en by som ligger bak den voldsomme betongmuren som setter skiller mellom mennesker. Fredsbudskapet i påsken er knyttet til Jerusalem og Jesu siste dager. Han kom til byen som en annerledes fredsfyrste. Tatt til fange uten motstand og tatt av dage uten at noen stilte opp for ham. Denne påsken ble kirken igjen minnet om at det fortsatt står strid rundt ham. Mange kristne palestinere ble brutalt nektet adgang til de viktige påskemarkeringene i «Fredens by».

Kirkens nærvær i området har ikke alltid vært et fredens nærvær. Jerusalem var sentrum for korstog og militære eventyr. Derfor er kirkeledernes fredsbudskap så sterkt. Kontrasten til dagens virkelighet, ofte preget av en voldens politiske agenda og en hatets retorikk, er himmelropende. Gjennom kairosteksten trer den palestinske kirken nå fram for oss som en viktig profetrøst. En fredsrøst.

Den norske kirkes biskoper var i slutten av januar på et pastoralt besøk i området, invitert av den lutherske biskopen Munib Younan. Hans fredsrøst er kjent gjennom boka Witnessing for Peace (2003). Det var sterkt å møte menighetene på Vestbredden og i Jerusalem. Vi fikk høre hva muren gjør med dem og hva løftebrudd om bosettinger gjør. Kirken er minoritet i dette tragiske spillet, men møtet med kirkeledere og menighetslemmer hadde et merkelig dobbelthetens preg, både uro og trygghet. Både motløshet og håp. Desto sterkere blir den samlende viljen til å trå inn i konfliktlandskapet med et fredens budskap og en appell om en ikkevoldelig motstandskamp. Vårens bispemøte reflekterer over deres situasjon i egen uttalelse: «Solidaritet med kirkene i Midtøsten» (www.kirken.no).

En sørafrikansk kairosteolog som kjenner det sørafrikanske kairosdokumentet fra 1985 godt, har kommet med en observasjon når han sammenlikner dokumentene. Det palestinske kairosdokumentet er mer gjennomsyret av en modig, kjærlighetens logikk. En uttalt vilje til å vise kjærlighet også overfor sine fiender. Det er en profetisk røst mot hat og fiendebilder, mot vold og gjengjeldelse. Det er denne stemmen vi nå utfordres til å lytte til. Det er en stemme som bærer med seg håp. Derfor har kirkene, inklusive Den norske kirke, en stor oppgave i å bringe videre dette fredsropet. For denne røsten er ikke kjent i store deler av kirken. Kairosdokumentet bør inngå som et utfordrende og integrert perspektiv i den videre diskusjon om fred i Midtøsten.

Spørsmålet om boikott hører hjemme i en slik ikkevoldelig fredsstrategi. Spørsmålet er viktig. Det er igjen blitt kommentert i forrige nummer av Morgenbladet. Det er ikke ytre press som har gjort at boikottlinjen ikke har fått støtte fra biskopene. Men det er ved å lytte til stemmer som har understreket hvor ødeleggende et slikt kirkelig engasjement akkurat nå kan være for mange av dem som kjenner trykket fra de sårbare prosessene for fred i sitt daglige miljø.

Tor B. Jørgensen ¨

Biskop i Sør-Hålogaland

Mer fra Debatt