04:00 - 23. april 2010

En tiger uten hale

Hjernevask

Husarbeid er et av forskningsfeltene biologen Jon Gulbrandsen plasserer blant «de selsomste» i sitt innlegg «Å gripe tigeren i halen» i Morgenbladet 9. april. Dr. Gulbrandsens referanse når han slakter norsk samfunnsvitenskap er bladet Motor. Harald Eia har klippet til et program der moralen er at samfunnsvitere bør lese naturvitenskap. Leserinnleggene i kjølvannet viser at han burde lage et oppfølgingsprogram som viser at naturvitere bør lese samfunnsvitenskap.

En analyse av science citation index vil vise at samfunnsvitere leser mer naturvitenskap enn omvendt. I metodeundervisningen til dr.-programmet til samfunnsvitere er det flere naturfaglige referanser, i naturvitenskapelige doktorprogrammer er det meg bekjent ingen samfunnsvitenskapelige. (Nå er det i parentes bemerket litteraturvitere og filosofer som har stått som representanter for det samfunnsvitenskapelige perspektivet i Eias programmer (og evolusjonspsykologer som står som representanter for biologer), noe Gulbrandsen tydeligvis ikke vet.)

Gulbrandsen uttaler med egen penn de fordommer Eia trenger kryssklipp for å få kjønnsforskeren Jørgen Lorentzen til å si. Hadde han lest litt samfunnsvitenskap, ville han unngått å gjenfortelle følgende komplett idiotiske harang: «Norske skoler er blant verdens dårligste, familien ligger i ruiner, barna våre oppdras på institusjoner, farsrollen er definert ut, rettsvesenet korrumperer og forskningen forvitrer.» En så banal samfunnsbeskrivelse vitner om at mannen verken kan eller har lest noen ting om det han uttaler seg om. Hans tolkninger er om mulig enda verre. Han vet ingenting om den forskningen han intuitivt forakter.

Jeg er vokst opp i et miljø der biologien var viktig, og som forsker har jeg brukt biologiske referanser for å forklare ulike klassifikasjonssystemer eller for å forstå hvorfor ungdom ikke liker fisk. Nå holder jeg på med et prosjekt om husarbeid – som ifølge den uinformerte Gulbrandsen er et av de håpløst politiserte felt som får midler. Men husarbeid er et relevant felt for samfunnsforskning i tradisjonen etter Eilert Sundt. Hvis Gulbrandsen kontakter meg, kan jeg gi ham en innføring i hvordan et stort kunnskapsfelt for førti år siden ble bygget ned, noe som sannsynligvis har ført til at befolkningen er blitt treg med å implementere ny teknologi – noe som igjen har stor innvirkning på for eksempel miljøet.

God forskningsjournalistikk er åpen, undersøkende og ærlig. Den skal forsøke både å forstå, presentere og kritisere. Hjernevask er motsatt; uredelig behandling av kilder, omfattende sitatjakt, barnslig kryssklippet, metodisk svakt og uendelig servil overfor utenlandske forskere. Konsekvensen ser vi i slike fordommer og padder som kommer fram i grøfta Eia lager.

Runar Døving

Professor i antropologi, Markedshøyskolen

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Les Morgenbladet digitalt i 10 uker for 10 kr. Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.