04:00 - 23. april 2010

En tiger uten hale

Hjernevask

Husarbeid er et av forskningsfeltene biologen Jon Gulbrandsen plasserer blant «de selsomste» i sitt innlegg «Å gripe tigeren i halen» i Morgenbladet 9. april. Dr. Gulbrandsens referanse når han slakter norsk samfunnsvitenskap er bladet Motor. Harald Eia har klippet til et program der moralen er at samfunnsvitere bør lese naturvitenskap. Leserinnleggene i kjølvannet viser at han burde lage et oppfølgingsprogram som viser at naturvitere bør lese samfunnsvitenskap.

En analyse av science citation index vil vise at samfunnsvitere leser mer naturvitenskap enn omvendt. I metodeundervisningen til dr.-programmet til samfunnsvitere er det flere naturfaglige referanser, i naturvitenskapelige doktorprogrammer er det meg bekjent ingen samfunnsvitenskapelige. (Nå er det i parentes bemerket litteraturvitere og filosofer som har stått som representanter for det samfunnsvitenskapelige perspektivet i Eias programmer (og evolusjonspsykologer som står som representanter for biologer), noe Gulbrandsen tydeligvis ikke vet.)

Gulbrandsen uttaler med egen penn de fordommer Eia trenger kryssklipp for å få kjønnsforskeren Jørgen Lorentzen til å si. Hadde han lest litt samfunnsvitenskap, ville han unngått å gjenfortelle følgende komplett idiotiske harang: «Norske skoler er blant verdens dårligste, familien ligger i ruiner, barna våre oppdras på institusjoner, farsrollen er definert ut, rettsvesenet korrumperer og forskningen forvitrer.» En så banal samfunnsbeskrivelse vitner om at mannen verken kan eller har lest noen ting om det han uttaler seg om. Hans tolkninger er om mulig enda verre. Han vet ingenting om den forskningen han intuitivt forakter.

Jeg er vokst opp i et miljø der biologien var viktig, og som forsker har jeg brukt biologiske referanser for å forklare ulike klassifikasjonssystemer eller for å forstå hvorfor ungdom ikke liker fisk. Nå holder jeg på med et prosjekt om husarbeid – som ifølge den uinformerte Gulbrandsen er et av de håpløst politiserte felt som får midler. Men husarbeid er et relevant felt for samfunnsforskning i tradisjonen etter Eilert Sundt. Hvis Gulbrandsen kontakter meg, kan jeg gi ham en innføring i hvordan et stort kunnskapsfelt for førti år siden ble bygget ned, noe som sannsynligvis har ført til at befolkningen er blitt treg med å implementere ny teknologi – noe som igjen har stor innvirkning på for eksempel miljøet.

God forskningsjournalistikk er åpen, undersøkende og ærlig. Den skal forsøke både å forstå, presentere og kritisere. Hjernevask er motsatt; uredelig behandling av kilder, omfattende sitatjakt, barnslig kryssklippet, metodisk svakt og uendelig servil overfor utenlandske forskere. Konsekvensen ser vi i slike fordommer og padder som kommer fram i grøfta Eia lager.

Runar Døving

Professor i antropologi, Markedshøyskolen

Mer fra Debatt