Debatt

En enslig unggutt

Integrering

Integreringsdebatten herjer landet igjen. Denne gangen var det en eksponeringskåt valp fra Larvik som til norske media og politikeres elleville begeistring avfyrte startskuddet i form av noen velrettede ekstreme uttalelser levert i den hensikt å få akkurat det som skjedde til å skje. Mot et bakteppe av norske olympiske bragder hiver Fremskrittspartiet seg jublende på med nye runder om islamisering av landet og krav om forbud mot burka og niqab i norsk offentlighet. Samtidig intervjuer media, Morgenbladet inkludert, i god OL-ånd alle muslimer de kan oppdrive om hvordan de føler det nå. NRK P2 annonserte kvart på åtte en morgen før helgen «den ultimate oss versus dem-debatten», tror jeg beskrivelsen var. Jeg skrudde av. Jeg lever med en av de som P2 omtaler som «dem», og er mor til to som, må jeg anta, ifølge denne sjargongen er både «oss» og «dem». Jeg synes ikke de skal trenge å få dagen ødelagt med sånt stupid sprøyt før de har fått svelget frokostblandingen.

«De» er som vanlig «muslimene», men denne uken har de vært representert ved et ekstra saftig og genuint eksemplar: Mohyeldeen Mohammad. En enslig unggutt som har reist til utlandet for å slutte seg til et religiøst samfunn som står for relativt sterkt avvikende synspunkter. En gutt jeg i sin tid gikk på videregående med gjorde omtrent det samme: reiste til utlandet en stund og kom hjem i oransje klær og sto på torget hver lørdag og fremførte lite melodiøse sanger sammen med noen andre oransjekledte. Min gamle skolekamerat hadde ganske spektakulære synspunkter på mange ting, men oppnådde ikke å snu Medie-Norge på hodet i en OL-uke av den grunn. Hvorfor ikke? Fordi han bare var en guttunge som hadde vært en tur i utlandet og sett lyset. Fordi han og den lille oransjefargede gruppen hans var ganske patetiske og ikke truet noen, selv om de inderlig ønsket å snu opp ned på alle folk som gad å høre på dem og på verden i sin alminnelighet.

Muslimen jeg lever med står ikke på torget og skriker om oppmerksomhet. Han står opp om morgenen, går på jobb, kommer hjem om ettermiddagen, spiser middag, hjelper ungene med lekser før han kjører dem til ymse fritidsaktiviteter, og sovner på sofaen om kvelden – i disse dager til lyden av OL-sendingene. Han går kledd i dongeri og ullgenser og står på ski og betaler skatt og handler på Rema 1000. Han er, kort sagt, en av de mange tusen fiks ferdig «integrerte» muslimene som lever i Norge, og hvis eksisens tilsynelatende aldri noensinne kommer til å bli sett verken av norske media eller politikere som denne uken roper at nå må vi få i gang den feilslåtte integreringen før alt ender i katastrofe, bare se på Mohyeldeen. Man kan bare anta at grunnen til deres vedvarende blindhet skyldes at slike muslimer ikke betraktes som salgbare. Dessuten roter de til «den ultimate oss versus dem-debatten» siden de ligner oss til forveksling, og gud forby at vi mister muligheten til å ta den debatten frem igjen når det er dårlig med nyheter eller valgkampsaker.

Kjære media: kan dere, før dere en gang til skriver om «muslimenes» tilsynelatende radikalisering eller deres manglende evne og/eller vilje til integrering i det norske samfunn, være så snille å trykke ett eneste intervju med en norsk muslim som handler om noe annet enn hans eller hennes religion og religiøse forståelse eller oppfatning av andre muslimers handlinger og uttalelser? Eller tvangsgifte, trygdesnyting, fysisk avstraffing av barn og lignende? Kan dere se om dere finner en eneste muslim i Norge som har en jobb eller fritidsinteresse som gjør vedkommende interessant å dekke, og så gjennomføre et intervju som fokuserer på det og ikke inneholder noen spørsmål om islam, det å være muslim i Norge og så videre? Jeg tror det burde være mulig å få til, for vi har nå flere hyllemeter med forskning som viser at innvandrerungdom generelt og muslimsk ungdom spesielt i snitt gjør det minst like godt på skolen som etnisk norske ungdommer, at de har ungdomsliv og interesser som til forveksling ligner etnisk norske ungdommers. Forholdene ligger med andre ord vel til rette for å finne egnede intervjuobjekt til oppslag om interessene til normale (muslimske) nordmenn, de er faktisk utrolig mye lettere å finne enn ungdom av Mohyeldeens type. Inntil dere begynner å synes at slike saker er naturlige og gode innslag i deres ulike aviser og radio- og tv-kanaler, må dere være så snille å slutte å snakke om det gapende behovet for integrering av muslimer i det norske samfunnet, siden dere med deres gjeldende praksis motarbeider det aktivt og derfor, kort sagt, ikke har snev av troverdighet på feltet.

Marit Tjomsland

Førsteamanuensis, Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen

Mer fra Debatt