Annonse
04:00 - 16. april 2010

Akademisk moral

Forslagsstiller: Det blir for lettvint å stemple et etisk utvalg i akademia som «moralpoliti», mener Camilla Serck-Hanssen.
Annonse

Debattkultur

I et innlegg i Morgenbladet 19. mars mener Anine Kierulf mitt forslag om en «tredje vei» i diskusjonen av akademisk frihet er prisverdig og at mitt innlegg reiser en betimelig debatt om utøvelsen av denne friheten. Likevel er hun lite fristet av et akademikernes faglige utvalg (AFU) for håndtering av etiske normer innen akademia. Et slikt organ er ifølge Kierulf både unødvendig og hva verre er, potensielt ytringshemmende.

I likhet med Kierulf tror jeg ikke at etiske regler eller kurs i seg selv gjør folk til bedre mennesker. Likevel tror jeg at regler man tilslutter seg ut fra selvforståelse og som håndheves av «et laug» man identifiserer seg med, kan gi positive resultater. Å karakterisere dette som «moralpoliti» som Kierulf og andre har gjort, blir for meg for lettvint.

Som sagt i tidligere innlegg, tror jeg heller ikke en slik institusjon må være ytringshemmende. I tillegg til at den vil sikre takhøyde i debatten, spesielt hva angår kritikk av ledelsen, er det et faktum at mange i dag unnlater å uttale seg i viktige saker når debattene er blitt preget av sterke personlige angrep. I en slik state of nature mister man lett mangfoldet av stemmer i tillegg til bredt engasjement. En AVP/AFU vil dermed kunne motvirke det Kierulf oppfatter som akademisk servilitet, det være seg i forhold til ledere eller kolleger.

Så til noen misforståelser. Jeg har presisert at det området jeg tror kan trenge en AFU og en AVP er fagpolitikken. Dette området er ikke tilstrekkelig dekket av de forskningsetiske komiteene. For det andre har jeg heller ikke ment at et AFU selv skal fremskaffe fakta og være et etterforskningsorgan. Et AFU må i likhet med PFU basere seg på at forhold blir innklaget til dem og at det som forelegges ved innklaging er dokumentert. Det betyr selvsagt at AFUs rekkevidde vil være begrenset. Men at et AFU ikke kan oppfange alt betyr ikke at det mangler eksistensberettigelse.

Camilla Serck-Hanssen

Professor i filosofi, UiO og medlem av PFU

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.