Religion
Dordi Skuggevik Tande kritiserer Morgenbladet i sitt innlegg 10. desember. Hun er for det første kritisk til at jeg, som en av Morgenbladets baksidekommentatorer, ikke presenteres som muslim. Dette kravet fra hennes side er merkelig i lys av at hun selv tilhører en religiøs minoritet i Norge, nemlig katolisismen.
I Tandes logikk skal hun altså selv alltid undertegne sine debattinnlegg med «Dordi Skuggevik Tande, katolikk». I motsetning til meg, som er en sekularisert muslim som ikke praktiserer de islamske forskriftene, er Tande utøvende katolikk. Min religiøse tilhørighet spiller en langt mindre rolle for meg enn det at jeg er forsker, liberal og dessuten mener at religion ikke skal blandes sammen med politikk. Jeg har altså en lignende innstilling til min religion som de aller fleste nordmenn har til sin. I Tandes logikk skulle altså også de fleste nordmenn som deltar i samfunnsdebatten undertegne seg som protestanter.
Tande beskriver meg merkelig nok som tidligere «militant muslim». Hvor hun har dette fra er en gåte. Jeg har aldri vært militant. Da jeg ble muslim for mange år siden var dette et uttrykk for religiøsitet fra min side. Det at jeg hadde på meg sjal i mange år var en religiøs handling og ikke et politisk standpunkt.
Tande kritiserer også Morgenbladet for å ha for mange muslimske samfunnskommentatorer. Men i det debattklimaet som finnes i den norske offentligheten i dag, der islam og muslimske foreteelser er et av de temaene som diskuteres stadig oftere, er det vel ikke mer enn rett og rimelig at muslimer selv får komme til orde. At det finnes mange muslimske samfunnsdebattanter gjør også at mangfoldet blant muslimer synliggjøres, noe som er viktig i et «vi og dem»-perspektiv, der majoriteten lett ser utsatte minoriteter som homogene grupper.
Anne Sofie Roald Professor i religionsvitenskap, CMI