Debatt

Klare retningslinjer

Plastisk kirurgi

Ved Drammen Private Sykehus har vi hatt avtaler med de regionale helseforetakene i mange år. De regionale helseforetakene (RHF) har på sin side uttrykt at de er fornøyde med samarbeidet og vist oss fornyet tillit etter siste forhandling. I motsetning til inntrykket som skapes i Morgenbladets artikkel 26. november, foreligger det klare retningslinjer for hvilke pasienter som skal opereres hos oss. Retningslinjene er utarbeidet ved de plastikkirurgiske avdelingene på de offentlige sykehusene og i Norsk plastikkirurgisk forening. Vi følger retningslinjene samvittighetsfullt og etter beste evne. Pågangen av pasienter er langt større enn antallet vi kan operere under avtalen med RHF. Vi kan derfor uansett ikke operere alle som blir henvist, men må sile ut de kvalifiserte pasientene.

Vi behøver altså ikke «støvsuge» markedet og operere pasienter uten tilstrekkelig indikasjon, slik man kan få inntrykk av i Morgenbladets artikkel. Jeg vil påstå at det ikke foreligger noe økonomisk incentiv for plastikkirurgene til å velge å operere pasienten under den offentlig finansierte «kvoten», derimot finnes det et økonomisk incentiv til å nekte pasienten behandling, for så å operere privat til en dyrere egenbetaling. Når det skrives at det «pøses» ut penger til operasjonene, må man også spørre hvor stor andel de plastiske operasjonene utgjør av statens samlede utgifter til somatisk spesialisthelsetjeneste? Det er svært lite. Det er heller ikke slik at behandlingskøene oppsto når RHF-ene opprettet avtaler med private klinikker – tvert imot. Problemet er i hovedsak at man ved offentlige sykehus har store problemer med effektivitet og logistikk. En kan derfor hevde at inngrep som brystreduksjon og bukplastikk er inngrep som lar seg utføre langt billigere på en privat klinikk enn på et offentlig sykehus. Slik spares også penger. Dette har også helseforetakene tatt høyde for i sine beregninger.

Strengt tatt er det heller ikke noen fysisk grunn for å rekonstruere et bryst etter kreftoperasjon. Kvinner som er født med et underutviklet bryst på den ene siden har i prinsippet det samme problemet, men ikke den samme statusen. Ikke misforstå, jeg er selvsagt for en rask rekonstruksjon av bryst etter kreftoperasjoner og mener disse pasientene bør prioriteres høyt, men det er lett å falle for eget argument når man blir for snever.

Vi som arbeider ved Drammen Private Sykehus og som har avtaler med helseforetakene føler oss urettmessig anklaget for ikke å følge retningslinjene. Anklagene kommer blant annet fra fagpersoner som man med letthet ser at vil kunne profittere på at slike avtaler ikke fantes. Påstandene belegges med egenerfarte enkeltstående tilfeller uten annen form for dokumentasjon, heller ikke av omfanget. I motsetning til klinikker som ikke har avtaler med det offentlige, underlegges vi streng kontroll og kvalitetssikring.

Vi legger mye arbeid i søknadsprosessen når anbudene fra helseforetakene legges ut og er i knivskarp (bokstavelig talt!) konkurranse om oppdragene. Vi underlegges i det hele tatt en svært tett oppfølging og kontroll. At det i enkelttilfeller gjøres feil vurdering skal jeg ikke underslå, men jeg er overbevist om at disse få enkelttilfellene får for stor betydning i artikkelen, og det skjer uten at man stiller spørsmål om hvilken gevinst man (pasientene) har!

Lars Haukeland

Medisinsk faglig ansvarlig lege, Drammen Private Sykehus

Mer fra Debatt