Etikeren
I likhet med Elisabeth Reehorst som stiller spørsmålet om Morgenbladets nye spalte Etikeren er alvorlig eller humoristisk ment, har jeg vansker med å være helt sikker på svaret.
Etter de siste numrene begynner jeg å helle til det siste, altså at dette må være humoristisk ment. At jeg ikke synes temaene eller svarene er særlig morsomme, gjør at jeg likevel tviler. Både spørsmålsstilling og svar virker mer oppkonstruert enn at noen faktisk har sendt inn dette som reelle spørsmål om etikk.
Elisabeth Reehorst tar opp spørsmålet om samboeren som er opptatt av gourmetmat. Det har også vært spørsmål om hva man skal gjøre hvis man får en gave som man ikke liker (fra sin mor), når man ønsker å avslutte et vennskapsforhold; og nå sist hvordan man bør hilse på kollegaer. Ja, men kjære mennesker: Snakk sammen, spør!
Ingen av disse temaene er vel vanskeligere enn at man kan spørre kollegaene, snakke med foreldrene, ja til og med dalende venner. Men nei da, lange svar der innholdet er: Lyv eller unngå i alle fall sannheten til mor og samboer. Men til vennen bør man kanskje si det som det er? Den samtalen synes jeg personlig ville vært den vanskeligste.
Spalten kunne faktisk blitt veldig interessant. Det er mange temaer som kunne egne seg, men det spørs om jeg gidder å sjekke neste gang.
Petter Solum Oslo
Kjære Petter Solum
Redaksjonen kan forsikre om at problemstillingene som tas opp av Etikeren er reelle. Denne uken er det Gunnar Pettersen som får svar, på sitt spørsmål om det finnes argumenter for anonymitet, på side 44.
Vennlig hilsen
Marit K. Slotnæs