04:00 - 20. august 2010

Makt og rett

Kjøtt</>

Det har vært givende å bidra til Morgenbladets debatt om kjøttindustrien gjennom min essayserie om dyrene vi utnytter for matproduksjon. Mange ønsker denne diskusjonen mer enn velkommen, mens andre har vist at de helst vil utelate både perspektiver og debattanter, og dermed gjøre det hele mindre utfordrende for våre vaner.

Noen synes å mene at man gjerne kan se kritisk på kjøttproduksjon, men i det øyeblikk man tar konsekvensen av kritikken, bør man diskvalifiseres fra diskusjonen. En debattant gir NOAH et retorisk valg: Vil man være med i debatten eller vil man det ikke? Hvilket valg er det som gir en dette privilegiet? Å ikke ta avstand fra kjøttproduksjon, lyder svaret.

Morgenbladets debattredaktør antyder i sin kommentar at det finnes de som synes det er meningsløst å diskutere kjøttindustri med noen som ikke spiser animalske produkter. Betyr det at man diskuterer mer meningsfylt med munnen full av biff? «Oss kjøttetere imellom …»

Bransjen selv spør hvorfor man i det hele tatt tar diskusjonen ut i det offentlige rommet, hvorfor ikke heller komme til deres kontorer og diskutere innenfor industriens fire vegger? Oss kjøttprodusenter imellom? Det singler i glassvegger når de som tjener penger på at mest mulig kjøtt blir produsert, samtidig undres over om man kan kalles «faglig nøytral» i kjøttdebatten dersom man ikke spiser de varene de selger.

Velger man å utfordre vår selvoppnevnte rett til å behandle dyr som om de var til for vår skyld, utfordrer man vaner og velfordøyd tankegods. I reportasjen «En ku ved veis ende» følger Morgenbladet opp noen spørsmål vi sjelden stiller om vårt forhold til dyr: Vi har makt til å utnytte dem, men har vi rett? Det er nøyaktig dette spørsmålet NOAH har stilt i over 20 år.

I debatten er det sådd tvil om vår utnyttelse virkelig er «så ille» for dyrene. Det er blitt stilt spørsmål om dokumentasjonen (kilder til essayserien er lagt ut på NOAHs sider dyrsrettigheter.no). Handler det virkelig om uenighet rundt lett beviselige tall som antall griser med unormale ledd eller kyllinger per kvadratmeter? Eller handler det om uvilje mot den delen av vitenskapen som beviser at dyr har flere behov og evner enn det vi liker å innrømme?

Vi griper begjærlig etter egenskaper som vi tror skiller mennesker vanntett fra andre arter. Vi sier at de ikke kan føle smerte, ikke har opplevelser, ikke har bevissthet, ikke kan tenke og planlegge, ikke kan bli krenket innenfor våre moralske «regler». En for en har disse steinene i muren mellom oss og de andre dyrene blitt plukket ned igjen. Etnologer mener at også rettferdighetsfølelse, vårt utgangspunkt for å lage moralske regler, er en arv vi har felles med andre arter. Det er kanskje på tide at reglene blir mer fordelaktige også for dem?

Hvordan skal dette oppnås? Politisk påvirkning for strengere dyrevelferdsregler er et virkemiddel NOAH benytter for å redusere lidelsene til dyr i kjøttindustrien. Men selv med politisk aksept for fremskritt, som for eksempel forbud mot å holde kuer på bås eller høner i tradisjonelle bur, opplever vi at disse bremses eller effekten av dem reduseres av hensyn til næringsinteressene.

Teknologioptimisme innenfor dyrevern kan også være problematisk. Dyr er ikke enkle enheter hvis fysiske og psykiske belastninger kan elimineres ved fiffige løsninger som samtidig opprettholder effektiv produksjon. Derfor mener NOAH det er like viktig å spre kunnskap om dyrs behov og avdekke dyrenes opplevelser innenfor industriene. Slik at flest mulig kan velge å spise minst mulig av de produktene som krever dyrs lidelse og død. NOAH arbeider dessuten for politiske grep som gjør vegetarisk mat mer vanlig og tilgjengelig. Byen Gent i Belgia er blant de stedene hvor slike grep er utført. Der har man innført en vegetarisk dag i uken.

Men NOAH ønsker også at mennesker stiller seg spørrende til hvorvidt vi har rett til å frata dyrene deres liv og livsglede, ganske enkelt fordi de er forsvarsløse og annerledes enn oss selv. En diskusjon om kjøttindustrien som utelukker disse grunnleggende spørsmålene, er en diskusjon på falske premisser.

Siri Martinsen Veterinær, NOAH – for dyrs rettigheter

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 50 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.