Annonse
04:00 - 20. august 2010

«Jeg synes du oppfører deg som en drittsekk»

Annonse

Psykologi

Nylig så vi episoden av In treatment der mentorterapeut Gina tillater seg å bli så sint på kollega og pasient Paul at hun sier «Jeg synes virkelig du oppfører deg som en drittsekk». Ikke så terapeutisk, vil mange si. Men kanskje er denne emosjonelle overleveringen viktigere enn man umiddelbart oppfatter. Den inneholder nemlig noe av Gina selv. Scenen viser seg å bli det nest siste møtet mellom dem. Paul velger å avslutte terapien. Hans innsikt er at livet ikke skal leves i terapirommet. Det skal leves «der ute».

Siri Gullestad kommenterer innsiktsfullt 9. juli. Men hun unnlater å utdype ett poeng: spørsmålet om terapeuten først og fremst er terapeut eller først og fremst menneske. Er det å hjelpe andre noe man gjør gjennom menneskelighet, nærhet og empati, eller gjennom forståelse og innsikt som den andre tilbys å ta til seg? Som Gullestad antyder: dette er en «bransje» der kunden ikke har rett.

Terapi er «å snakke om det». Men terapeutisk snakk er annerledes enn annet snakk. Det er minnene om situasjoner, om relasjonelle spill og om følelsene om disse, som snakkes frem. Fremfortelling av minner er farget av tolkninger, av rasjonaliseringer, av tankemessig foredling. Også terapeutens innspill er tolkninger. De forholder seg til følelsene, men er ikke følelser. Det kan synes paradoksalt at følelser kan behandles og bearbeides via intellektet. I sin ytterste konsekvens ligger de bortenfor intellektualiteten. Likevel møtes de to i språket, der det emosjonelle og refleksjonene om det emosjonelle forenes.

Seriens pasienter søker et menneske som bryr seg, som bekrefter dem og som samtidig har kunnskap om det menneskelige. De blir frustrert over at Paul ikke henter frem den umiddelbare empatien. At han ikke tar dem på fanget og trøster dem. Men man blir ikke bedre av at terapeuten gir det man innerst inne lengter etter, men heller at man får hjelp til å skaffe seg det selv.

Samtidig ser vi at dette også handler om arbeidsstil. Der Paul sier «Jeg kan se at dette må ha vært vanskelig for deg», sier Gina «Jeg er så glad på dine vegne». Der Paul viser frem emosjoner i et intellektuelt orientert språk, tillater Gina seg å gi av egne følelser i mer direkte form. Det Paul leverer tilbake er alltid utvetydig bearbeidet. Gina gjør de samme bearbeidelsene, men ser ut til å smøre tolkningene med glimt av egen emosjonalitet. Eller er det bare språket hennes som forfører oss? Kanskje ligger det en kjønnsdimensjon her. Eller har det med terapeutens alder og erfaring å gjøre?

Vi er ved et kjernepunkt i denne typen hjelpearbeid. Når pasienten ber om ekte emosjoner fra terapeuten, får han eller hun (nesten) alltid et bearbeidet innspill tilbake, «vasket» i terapeutens intellektualitet. Det er på mange måter dette som er kjernen i terapien, motoverføringen som den psykodynamisk orienterte terapeuten vil kalle det. Den bearbeidede overføringen tilbake til pasienten skal være annerledes enn de overføringene han/hun har erfart tidligere, og dermed skape det grunnlaget pasienten kan innta nye levemåter på.

Det er både utfordrende og samtidig på sin plass at Gullestad avslutter sitt essay med setningen: «Denne form for menneskelig møte kan skape forandring.» Men er det et menneskelig møte når den ene legger sitt liv i den andres hender og får bearbeidet menneskelighet tilbake?

I den nevnte hjerteskjærende episoden konfronterer Paul sin mentor og terapeut Gina med at hun ikke egentlig møter ham med respekt for den han er: «Si meg for en gangs skyld hva de virkelig mener.» Det er da Gina «blåser ut» med det som oppleves som et mer ektefølt emosjonelt tilbakespill som hun i neste omgang forklarer. Noe vesentlig har skjedd, og terapien går mot en avslutning. Gina sier i den samme sesjonen at som terapeut gjør man sine pasienter avhengige av seg: «You cripple them» («Du gjør dem maktesløse»). På kort sikt er denne avhengigheten nyttig. Men avhengighet må avløses av «mental krykkekasting».

Når terapi er å møte mennesker med det de ikke ønsker, er det viktig at pasienten forstår hva slags menneskelig møte det er snakk om.

Jan Storø Førstelektor ved Høgskolen i Oslo

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Debatt