Wikileaks
Wikileaks publisering av en rekke hemmeligstemplede dokumenter fra krigføringen i Afghanistan har vakt stor oppsikt internasjonalt. Men selv om disse dokumentene er svært nyttige for oss som forsker på denne typen konflikter, har Wikileaks' leder Julian Assange kommet med en rekke grove og feilaktige påstander i media.
Påstand 1: «Kan sammenlignes med Stasi-arkivene.»
Hovedsakelig stammer «dokumentene» fra en militær intranett nyhetsside/database over hendelser i Afghanistan. Hensikten med denne tjenesten er enkel og effektiv deling av informasjon blant lavere offiserer.
Flere tusen amerikanske offiserer har tilgang til denne tjenesten. Opplysningen er i stor grad også forfattet av de samme offiserer i felt under sterkt press, og inneholder ofte mange feil og mangler. De konfidensielle opplysningene i dataene er primært rettet mot sikkerheten til individer, og kan derfor sammenlignes med pasientjournaler.
Påstand 2: «Ville trolig aldri har ha blitt publisert uten Wikileaks.»
I motsetning til Norge, hvor selv opplysninger fra andre verdenskrig fremdeles blir holdt tilbake, har man i USA en helt annen kultur når det gjelder å frigi graderte dokumenter. Flere forskningsprosjekter, deriblant «Empirical Studies of Conflict Project» som er finansiert av det amerikanske forsvaret, har siden 2008/2009 hatt tilgang til ugraderte utgaver av hendelsesdatabaser fra både Irak og Afghanistan.
Dette inkluderer også databaser over sivile tap i Irak og Afghanistan. Kort tid etter at Vietnamkrigen var over, ble også tilsvarende databaser gjort offentlige i sin helhet. Men til tross for at disse dataene viser hvordan det amerikanske flyvåpenet bomber tusenvis av sivile bygninger og landsbyer, har få vist interesse for materialet.
Påstand 3: «Kan være bevis for tusenvis av krigsforbrytelser.»
I og med at tusenvis av personer har hatt tilgang til disse opplysene, er det merkelig, hvis dette var tilfellet, at ingen har lekket noe om dette til media.
Håvard Wahl Kongsgård
Peace Research Institute Oslo (Prio) og konsulent ved «Empirical Studies of Conflict Project» (ESOC) – Princeton University