Debatt

Korrektiv og redegjørelse

Operadebatten

I et innlegg her i avisen 9. juli presenterer komponisten Cecilie Ore et bilde av den prosessen hennes forslag til ny opera har vært igjennom ved Den Norske Opera & Ballett. Dette er et bilde vi som har vært involvert fra Nasjonaloperaens side ikke kjenner oss igjen i. Derfor følgende korrektiv til Ores bastante påstander og konklusjoner:

1. Ores nye operaprosjekt om syv typer overgrep mot kvinner ble fremlagt for operasjef Paul Curran og undertegnede høsten 2009. Dette var den første presentasjonen vi fikk. Formålet med en slik presentasjon er å gi kunstnerisk ledelse et overordnet bilde av prosjektet. I dette tilfellet var det en ferdigstilt libretto vi fikk presentert, og det var åpenbart uheldig at Ore og hennes medforfatter ikke hadde involvert oss på et tidligere stadium. Det forelå ingen presentasjon av det musikalske konseptet for verket som opera. På forespørsel kunne Ore bare fortelle at hun ønsket et rendyrket elektronisk klangbilde, altså at alle stemmer, vokale og instrumentale, skulle forsterkes og kontrolleres elektronisk.

Resultatet var derfor et møte på sviktende premisser, der partene hadde møtt med sterkt divergerende forventninger. Det ble enighet om å arrangere et nytt møte, der Ore i mellomtiden ville få anledning å produsere et musikalsk materiale. Ore mente det ville ta tid, og at det måtte utløse et honorar, hvilket hun fikk aksept for.

2. Møte nummer to fant sted to måneder senere og startet med diskusjoner omkring Ores tema: vold og overgrep mot kvinner. Vår oppgave var å utfordre Ore på innholdet, et krevende tema, for å vurdere dybden og kvaliteten i materialet og i det dramaturgiske forløpet. Når Ore påtaler at det ble drukket vin under denne delen av møtet, virker det besynderlig, ettersom det var hun som trakterte.

Deretter la Ore frem det musikalske materialet hun hadde forberedt, hvilket var av en varighet på cirka fem minutter. Paul Curran og jeg var enige om at vi savnet substans og originalitet. Ikke minst syntes vi utgangspunktet var svært likt Ores forrige opera, «Dead Beat Escapement», fremført av Nasjonaloperaen ett år tidligere.

På dette grunnlaget bestemte vi oss for ikke å stille DNO&Bs ressurser til disposisjon for en videre utvikling av verket. Vi ønsket det ikke i vårt repertoar. Dette ble umiddelbart meddelt skriftlig.

Så vidt jeg vet ble ikke Paul Curran bedt om noen ytterligere utdypning av vår vurdering. Det jeg forstår Ore i stedet gjorde, var å skrive et klagebrev til Tom Remlov og Komponistforeningen om den formen diskusjonen av librettoen hadde fått.

3. Ores offentlige utspill har etter min mening ført spørsmålet om Nasjonaloperaens vurdering av Ores prosjekt over på et sidespor. Forhåpentligvis vil det jeg her har redegjort for gi et klarere bilde av sakens forløp og av verdigrunnlaget for avgjørelsen.

Det er samtidig skapt et fortegnet bilde av hvordan Nasjonaloperaen for tiden arbeider når det gjelder utvikling av nye, norske musikkdramatiske verk. Prosjekter er til vurdering og under utvikling. I tidens fylde vil publikum få anledning til å mene noe om hvor vellykkede våre initiativ vil vise seg å være. I mellomtiden bør selvfølgelig Ore søke å videreutvikle sitt verk i samarbeid med andre.

Anne Gjevang

Casting Director og stedfortredende operasjef, Den Norske Opera og Ballett

Mer fra Debatt