Selvmord
Einar Plyhn har 21. mai et innlegg der han går til felts mot min omtale av hans bok Etter selvmordet – veien videre. Selv om min anmeldelse i hovedsak er positiv, bruker Plyhn kraftig skyts: jeg «bløffer», har «misforstått», og jeg er så dum at mine anbefalinger «vil føre til unødvendig selvmordsdød hvis de skulle bli omsatt i praksis». Miserere.
Plyhn gjør narr av meg ved å tillegge meg at jeg skulle mene at «varsomhet i omtale» ikke er til å leve med. Det er vrang lesning! Det er tabuet som ikke er til å leve med. I tillegg til katastrofen, så klart.
De kritiske merknadene jeg rettet mot boken, berører Plyhn ikke. Derimot utfordrer han meg, på sarkastisk vis, om hvor jeg har det fra at det ikke ble noen selvmordsbølge etter Goethes Werther. (Husk at den boken faktisk ble forbudt i Danmark-Norge på grunn av ryktene om dette.) Om den såkalte Werther-feberen skriver Goethe-ekspert Sverre Dahl i etterordet til sin ferske oversettelse: «Men at dette siste ble en stor og omfattende europeisk bølge, har vist seg å være en sterk overdrivelse.»
Men kanskje Plyhn vet mer om dette? Fortell heller det enn å ironisere over meg.
Jon Rognlien
Litteraturkritiker