Samfunnsforskning
Det er oppstått en diskusjon om etterprøvbarhet av samfunnsvitenskapelige undersøkelser. Willy Pedersens uttalelser om dette bør suppleres fordi etterprøvbarhet er en sentral vitenskapelig norm i store deler av samfunnsforskningen, og dette omfatter selvsagt også sosiologien.
I kvalitative forskningsdesign er det ofte nærkontakt mellom forsker og forskningsobjekter/informanter, slik Willy Pedersen skriver. Da kan informantene bli påvirket av hvem forskeren er, og dette kan gi opphav til ulik tilgang til informasjon. Slik intersubjektivitet er vanskelig å unngå. Men dette betyr ikke at etterprøvbarhetskravet er uaktuelt. Det kan ikke være slik at enhver forsker får sine egne funn, og så kan si at det var dette jeg fant, og hvis en annen finner noe annet så er det like greit. Spørsmålet om validering av forskningsresultater er imidlertid mer komplisert i kvalitative forskningsdesign.
Kvantitative forskningsdesign legges imidlertid opp annerledes. Når sosiologer bruker spørreskjemadata eller registerdata for å analysere sammenhenger mellom utdanning og skilsmisse, etnisitet og skolekarakterer, eller mellom bedriftsegenskaper og sykefravær, så er etterprøvbarhet i alle ledd et selvfølgelig vitenskapelig krav.
Gunn Elisabeth Birkelund
Professor, dr.polit., UiO