Debatt

Våryr i Bergen?

Seksuelle rettigheter

Nå som vårsolen varmer og hormonene strømmer, kan de fleste av oss glede seg over at Norge er et av verdens mest liberale samfunn, med tanke på seksuell frihet. Men dette gjelder ikke alle.

Nylig gjennomførte politiet en razzia mot Tropic sauna i Bergen. Denne lovlige saunaen har åpent for begge kjønn alle dager, bortsett fra onsdager, da har kun menn adgang. Nettopp en onsdag ble nylig eieren av saunaen, sammen med ti besøkende menn, arrestert og brakt inn til avhør.

En tidligere ansatt ved saunaen hadde like før anmeldt eieren fordi han hevdet at denne hadde tvunget ham til å selge sex til kundene, og han hevdet videre å ha pådratt seg hiv-diagnosen her. Både eieren og de homofile kundene ble arrestert og innhentet med mistanke om brudd på sexkjøploven. Eieren ble i tillegg siktet for brudd på paragraf 155 i straffeloven, den såkalte «hiv-paragrafen», for å ha bidratt til å utsette samfunnet for fare for hiv-smitte.

Dersom vi blar i historiebøkene, oppdager vi at historien ofte gjentar seg. Et par steinkast unna Tropic sauna i Sandviken fant det sted en politirazzia for over 70 år siden. Politiet avdekket det som på folkemunne ble kalt «Den Brune Ring» på slutten av 1930-tallet. Et titall menn ble pågrepet og straffet for å ha hatt sex med menn. Dette var siste gang paragraf 213 i straffeloven, som forbød homoseksualitet, ble benyttet i Norge. Man vet i ettertid at det fantes en rekke hemmelige treffsteder, der menn uforstyrret kunne ha sex med andre menn. Det skal her nevnes at verken norske påtalemyndigheter eller politi var pådrivere for å opprulle homoseksuelle nettverk for å håndheve forbudet i straffeloven. Paragrafen ble likevel ikke fjernet av politikerne før i 1972.

I dag ser vi en økt bruk av straffelovens paragraf 155, ofte med påtalemyndigheten som pådriver, i tilfeller hvor voksne mennesker har hatt frivillig sex. Vi mener dette er et graverende tilbakesteg i forhold til nordmenns seksuelle rettigheter. Seksuell frihet er en menneskerett. Demokratiets tilstand i et land kan ofte måles ut ifra hvordan myndighetene i landet behandler sine seksuelle minoriteter. Politirazziaen i Bergen viser tydelig hvordan myndighetene i Norge i dag fortsatt utøver det FN-organet UNAIDS klassifiserer som diskriminering.

Sammenblandingen mellom sexkjøploven og hiv-paragrafen er en ny trend som kan bidra til ytterligere å stigmatisere og diskriminere utsatte grupper i samfunnet. Pressen fråtser i sjokk-overskrifter. Enten man velger å ha sex i hjemmet, på sauna, eller på andre arenaer, har alle mennesker rett til personlig frihet og fysisk integritet, uten å risikere å bli straffeforfulgt basert på sine seksuelle valg. Alle må ta ansvar for sin egen helse og sine egne handlinger, dette er et vedtatt prinsipp i norsk forebyggingspolitikk.

Anvendelsen av paragraf 155 fungerer i praksis som et sexforbud for hiv-positive. Paragrafen åpner også for å straffeforfølge risiko for smitteoverføring av klamydia. Myndighetene påstår at paragrafen skal beskytte samfunnet, men all forskning tyder på at denne loven, og ikke minst lovpraksisen, stigmatiserer hiv-positive, hindrer åpenhet, og virker antiforebyggende, ved at en del menn som har sex med menn nå lar være å teste seg, av frykt for å bli kriminalisert.

Smittevernoverlegen i Bergen, Øystein Søbstad, støttet Bergen-politiets aksjon, og antydet sterkt at saunaer generelt er arnesteder for hiv-spredning, og derfor bør legges ned. Vi mener dette utsagnet demonstrerer mangelfulle kunnskaper og lite respekt overfor voksne menneskers seksuelle rettigheter. Nedleggelse av saunaer vil gi grobunn for andre møtesteder hvor mennesker møtes for å ha sex, steder hvor kondomer og informasjon om sikrere sex ikke vil være tilgjengelig. Resultatet kan da paradoksalt nok medføre økt fare for hiv-spredning i samfunnet.

Kampen mot hiv må aldri bli kampen mot sex. Og hiv er i sitt vesen et virus, ikke en forbrytelse. Forsettlig overføring av hiv-viruset (og eventuelt klamydia) kan samfunnet gripe inn mot med hjemmel i Smittevernloven. Eventuelt kan straffelovens paragraf 229 om legemsbeskadigelse benyttes. FN advarer mot egne hiv-paragrafer, da disse er diskriminerende. Norge bør leve opp til sine humanitære forpliktelser. Fjern paragraf 155, og den foreslåtte revideringen.

Kim Fangen

På vegne av HIV Manifest Gruppen

Mer fra Debatt