04:00 - 28. mai 2010

Raseproblemer

Hjernevask

Harald Eia og Ole-Martin Ihle har lykkes i å røske skikkelig opp i naive forestillinger om at det som virkelig betyr noe når menneskelige fenomener skal forstås og forklares, er miljøet, mens arv kun er av perifer betydning. Ved mer enn én anledning har jeg rost dem for dette, uten å ta dem til inntekt for mine egne synspunkter.

Til tross for at det burde være klart for alle og enhver at våre respektive syn er forskjellige, har de to følt behov for å distansere seg fra meg. Og slik det intellektuelle klimaet i Norge fortsatt dessverre er, har jeg en viss forståelse for det. Jeg reagerer imidlertid på følgende fremstilling av min kontakt med dem (intervju i Morgenbladet 21. mai): «Det skal sies at Ole Jørgen Anfindsen allerede har takket oss på e-post. Altså, du aner ikke hva slags folk som driver og kontakter oss. Blant annet har jeg fått flere telefoner fra en nazist som prater og prater og prater. Det er utrolig ubehagelig.»

Jo da, jeg får også slike ubehagelige telefoner fra tid til annen. Men når en kort gratulasjons-e-post blir sidestilt med en masete og innpåsliten telefonterrorist, synes jeg det blir for drøyt. Særlig når man tar med i betraktning at det var Ihle som først kontaktet meg, ikke omvendt. I en tidlig fase av arbeidet med Hjernevask brukte jeg en god del tid, både via telefon og e-post, på å besvare diverse spørsmål fra Ihle, samt henvise til litteratur og nøkkelpersoner på begge sider av rasedebatten. Han og jeg har utvekslet en rekke e-poster siden. Jeg er derfor både skuffet og overrasket over å bli omtalt slik som vist ovenfor.

Da har jeg mer sans for den nøkterne og drøftende kronikken til professorene Farrukh Chaudhry og Joel Glover (Morgenbladet 14. mai), jeg har få eller ingen innvendinger til den overordnede fremstillingen de to gir av forhold knyttet til arv, miljø, IQ og ulike aspekter av intelligens. Det blir imidlertid feil å antyde at min bok Selvmordsparadigmet er en oppfølging av Hjernevask, gitt at jeg begynte arbeidet med boken lenge før Ihle første gang kontaktet meg.

Min uenighet med Chaudhry og Glover, akkurat som i forhold til Eia og Ihle, gjelder betydningen av genetiske faktorer når IQ-forskjellene mellom folkegrupper skal forklares. Jeg er selvsagt enig med alle fire i at visse endringer kan oppnås ved bedre ernæring og intellektuell stimulans i oppveksten, men jeg tror dessverre de overvurderer hvilke resultater som kan forventes gjennom denne typen miljøtiltak.

Chaudhry har, i en privat e-post til meg, antydet at jeg har vært for selektiv når det gjelder hvilken litteratur jeg støtter meg til. Jeg stiller meg foreløpig undrende til dette, gitt at jeg er fortrolig med argumentene til de mest kjente forfatterne av antirasistiske bøker og artikler, hvilket fremgår av bokens referanseliste. Det vil alltid være ytterligere stoff man med fordel kunne ha fått med seg, men jeg vil utfordre de som mener at min argumentasjon ikke er god nok, til å svare på to enkle spørsmål: (1) Hvilke sentrale argumenter til fordel for det antirasistiske synet savner dere en drøftelse av i min bok?, og (2) hvilke innvendinger ønsker dere å gjøre gjeldende mot de overordnede, evolusjonsteoretiske argumentene jeg har fremført til fordel for mitt syn?

Jeg er dessverre overbevist om at Eia, Ihle, Chaudhry og Glover kjemper for en tapt sak. Minst to av dem kan utvilsomt mye mer om genetikk enn meg, men jeg tror likevel de tar feil, og en mulig forklaring kan være at de legger for liten vekt på vitenskapsfilosofi. Så lenge en forsker driver med puzzle solving innenfor et avgrenset og godt forstått fagområde, kan han eller hun være suveren autoritet akkurat der. Men når «større» spørsmål skal besvares, kommer man ikke utenom vitenskapsfilosofi for å avgjøre hvilke argumenter som holder vann, og hvilke som kommer til kort.

Min erfaring tilsier at en del av dem som uttaler seg om raserelaterte spørsmål, ved nærmere ettersyn viser seg å ha lagt for liten vekt på filosofi. For eksempel moralfilosofi og vitenskapsfilosofi. Kan det ligge noe her?

Ole Jørgen Anfindsen

Dr. scient., forfatter av boken Selvmordsparadigmet

Mer fra Debatt