Debatt

Var alt bedre før?

barne-TV

Bjarne Riiser Gundersens kommentar om NRKs barnetilbud i Morgenbladet 20. februar løfter noen viktige spørsmål rundt kritikk av innhold for barn. Gundersen savner gode, gamle dager. Det finnes heldigvis flere nettsteder han kan søke til for gjensyn med gammelt fjernsynsstoff for barn, men han vil ikke finne «Lekestue» igjen på NRK Super i barne-TV-tid. «Lekestue» var et relevant program den gangen det ble produsert, nå har tiden løpt fra det. Epoken som har gitt oss voksne «Sopranos» og «The Wire», har også gitt oss nye måter å formidle innhold til barn på. Lik det eller ei.

Gundersen kritiserer i all hovedsak internasjonale satsinger som er produsert for de minste barna. Programmene som omtales, har fokus på læring og repetisjon – velkjente dramaturgiske og pedagogiske grep. Målet er mestring – barn skal lære noe. Mange barn har ikke voksne rundt seg som har tid eller ressurser til følge opp læring hjemme, Dora the Explorer og Mikkes klubbhus er godt likt av mange barn, og høyt verdsatt av mange foreldre.

Gundersen stiller seg mer positiv til en programserie som «Ugler i Mosen». Den nye mediehverdagen åpner for nye muligheter, og skulle han slumpe til å gå inn på NRKs nett-tilbud for barn, vil han kunne se alle Ugler-episodene og finne spill med fokus på læring.

Gundersen nevner innledningsvis «Sopranos» og «The Wire» – to svært påkostede og vellykkede dramaserier. Å sette dem opp mot to enkle læringsprogram for småbarn, vitner om manglende respekt for barneinnhold. Barn er ingen sjanger, det er en målgruppe. Alle som har vært i kontakt med barn, vet at de har vel så ulik smak og preferanser som voksne. NRK Super kjøper, produserer og sender stoff til barn mellom to og tolv år. Kanalen tilbyr blant annet dramaserier, musikkprogram, dokumentarserier, spørreprogram, forbrukerstoff, dyreprogram og aktualitetsprogram. Å treffe alle hver dag er umulig. Målet er å ha et bredt og relevant tilbud, slik at alle barn kan finne noe som passer for dem.

NRK bruker betydelige ressurser på å utvikle, produsere og programsette innhold for barn. Redaksjonene jobber tett med fokusgrupper. Kvaliteten på tilbudet måler vi gjennom undersøkelser og seertall. Høye seertall er ingen garanti for høy kvalitet, men at barn velger NRK Super er en indikasjon på at vi treffer.

Nostalgi ser ellers ut til å inntreffe som fenomen ved elleveårsalderen. NRK får henvendelser fra barn og ungdom som gjerne vil ha gjensyn med det de husker fra da de var små. Gjenkjenning gir trygghet og vekker gode følelser.

Å gi nostalgikerne et tilbud i Barne-TV-tid, er ikke en del av NRK Supers oppdrag.

Om vi kun viderefører det vi allerede kjenner, mister vi nye satsinger som Barnas Supershow, AF1 og Star Wars – The Clone Wars. Det betyr ikke at NRK ikke tilbyr eldre serier til barn. Emil er et godt eksempel på det.

Det er sjelden kritikk av barneinnhold blir viet spalteplass i norsk presse. Innhold rettet mot barn har en tendens til å bli utsatt for ukritisk synsing – og synsingen forblir som regel ukommentert. Mest av alt fordi den fremstår som lite reflektert og ofte gjemmer seg bak «husets treåring». At ting var bedre før er heller ikke stort å bygge videre på.

Men når selveste Morgenbladet behandler barneinnhold blir et håp vekket. Kan dette være starten på en seriøs behandling av barnestoff? Vi ønsker velkommen kvalifisert tilbakemelding på vårt programtilbud til barn. La oss benytte anledningen til å heve nivået på kritikk av barneinnhold. Faglig fundert kritikk og en offentlig diskusjon om hva slags innhold vi skal gi våre barn, vil både tjene barna og trygge foreldrene.

Vibeke Fürst Haugen

Programredaktør, NRK

Mer fra Debatt