Annonse
04:00 - 02. januar 2009

Snåsamannen og vitenskap

Annonse

Åndsdebatt

Cato Schiøtz skriver i Morgenbladet 5.-11. desember, at Joralf Gjerstad («Snåsamannen»), besitter spesielle evner som truer et reduksjonistisk verdensbilde. Han skriver også at det er selvsagt at disse evnene ikke kan bevises vitenskapelig, selv om de ville vært ansett som bevist i retten. Ut fra Schiøtz’ innlegg vil jeg gjerne få komme med tre kritiske bemerkninger:

1. Hvorfor skulle ikke slike evner kunne bevises vitenskapelig? Med «vitenskapelig» forstår jeg for eksempel at evnene testes grundig under kontrollerte forhold, og at man også seriøst vurderer andre mulige forklaringer enn at det er overnaturlige krefter i sving. Det er vel ingen grunn til at man ikke skulle kunne påvise en signifikant sammenheng mellom Gjerstads påståtte evner og de resultater han oppnår, selv om man (ennå) ikke er i stand til å gi en god forklaring. Man skulle vel også kunne være i stand til å utelukke en rekke naturlige forklaringer, blant annet placeboeffekten som Schiøtz nevner.

2. En radikal reduksjonisme, der absolutt alt kan forklares fullstendig ut fra mindre bestanddeler (f.eks. lovstyrte atomer), er etter min oppfatning ikke en svært utbredt mening innen akademia. På den annen side er det nok en utbredt oppfatning at det meste i alle fall delvis kan forklares ut fra slike bestanddeler. (En annen sak er at en slik moderat reduksjonisme kan fungere som en nyttig arbeidshypotese uten dermed å bli gjenstand for blind tro.)

3. Er det så åpenbart at Gjerstads påståtte evner ikke prinsipielt kan ha gode reduksjonelle forklaringer? At bestemte fenomener (ennå) faktisk ikke er blitt forklart reduksjonelt, betyr ikke dermed at de prinsipielt ikke kan forklares på denne måten. Sett i lys av dagens stadig økende kunnskap om fenomener, deres elementærpartikler og fysikkens lover, er vel dette en temmelig dristig påstand.

Jørgen Aurebekk

Master i filosofi, Universitetet i Bergen

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.