Israel/Palestina
Sionisten H. Willis (beklager, stolt sionist H. Willis, selvutnevnt sådan i et intervju i Dagen, i fortsettelsen forkortet til sionist) belærer regjeringen og oss andre i fredsskapende arbeid i Midtøsten (Morgenbladet, 9. januar). Sionisten Willis sitt fredsbudskap er at om bare vår rødgrønne regjering hadde forstått å følge indignerte og angstbiterske israeleres resept, så hadde alt vært så mye bedre.
Sionisten Willis bygger sin Midtøsten-analyse (eller manifest?) på hva Israel og israelere mener. Han er faen meg ikke snau, for å si det slik, men så har han jo vært på tur i landet. Det har ikke jeg. Det jeg lurer på, er om sionisten Willis på alvor mener at han dekker folkeopinionen, det politiske establishment, de politiske marginale gruppene, eller hva? Det hele eller bare blodsbrødre? Sionisten Willis har jo heller strengt tatt ikke gjort rede for hvilket Israel det er man med rettferdighet skal forsvare. Inklusive ulovlige bosettere på Vestbredden for eksempel?
Statsminister Rabin ble skutt og drept av en fundamentalistisk jøde som ikke aksepterte forhåpningene som lå i Oslo-avtalen. Er det representanter for sistnevnte grupperinger du er talerør for, eller hva? Hvorfor omtaler du ikke de fascistoide trekkene ved deler av den israelske befolkningen etter så mye krig og elendighet. Jeg vil snarere hevde at den norske regjeringen ved å godkjenne Hamas, det vil si åpne en kanal for samtale, traff bulls eye, bare litt prematurt. Med all respekt å melde, men jeg kan ikke finne noe mer treffende: Sionisten og selvutnevnt ekspert innen fredsskapende arbeid i Midtøsten, selvproklamert kjenner av folkeopinionen og bredden i det israelske politiske landskapet, har «driti på draget».
Egil Kjerstad, Bergen