Annonse
04:00 - 11. desember 2009

Reguleringen av cannabis

Annonse

Cannabis

Det raser en opphetet debatt rundt spørsmålet om legalisering av cannabis. Willy Pedersen spurte her i Morgenbladet om det ikke er på tide å tenke nytt. Andre former for kontroll enn bruk av politi og straff kan være bedre egnet for å regulere omsetningen av cannabis. Hans utspill falt mange tungt for brystet. Det forundrer nok ikke dem som har fulgt med i denne debatten i Norge de siste tiår. Feltet er betent.

Kjernen i debatten er hvordan man med minst kostnader for samfunnet kan regulere omsetningen og bruken av cannabis.

Siden midten av 1960-årene har det strafferettslige sporet dominert. Troen på at forbud og straff av omsetning, kjøp, besittelse og bruk har en forebyggende effekt, har ligget under. Den andre hovedstrategien er sterkt begrenset legal omsetning. Ofte vil helsesektoren spille en rolle i dette sporet. Mellom disse sporene finnes det mellomposisjoner.

Jeg vil støtte Willy Pedersens grunnsyn. Man har nå kjørt det strafferettslige sporet lenge nok. Det er forunderlig at mange fortsatt har så stor tro på forbudslinjen og den preventive effekten ved straff, særlig overfor bruken av hasj. Den preventive effekten av straff synes å fungere best på dem som ikke kan tenke seg å bruke stoffene. De får ekstra grunner til å la være. Lite tyder på at en oppmykning av lovgivningen ville føre til at bruken av cannabis ville komme ut av kontroll eller vokse eksplosivt. En nøkkeltekst er Robert J. MacCoun og Peter Reuters bok Drug War Heresies (2001). Her dokumenteres effektene av ulike kontrollstrategier. Ofte ser man en viss oppgang i bruken når man myker opp, men den går ofte tilbake. Den langsiktige effekten er ofte stabilisering eller en viss tilbakegang.

Mest sikker kunnskap har vi om de skadelige effektene av straffesporet. Det smugles årlig inn flere tonn hasj som omsettes i tilknytning til organiserte kriminelle miljøer. Legalisering vil svekke lønnsomheten i smuglingen. Et illegalt parallellmarked vil bestå, som med alkoholen, men det vil bli mindre. Brukere vil slippe å bli en del av en kriminell økonomi. Flere titalls tusen nordmenn oppfatter bruk av hasj som normalt. Man kan innvende at legalisering innebærer ytterligere normalisering. Men er det verdt prisen for å opprettholde dette synet? Etter mitt skjønn bør vi ikke straffe relativt tilfeldige brukere bare for å opprettholde disse samfunnsnormer.

Et annet argument er knyttet til hasjens skadevirkninger. Men er dette et godt argument for fortsatt bruk av straff? Skadelige stoffer bør jo reguleres av dem som er eksperter på det. Da taler mye for at medisinere er godt egnet. Hvis hasjen er så farlig, hvorfor ikke omsette den over disk, eksempelvis på et apotek? Et siste argument er knyttet til at vi ikke ønsker et nytt rusmiddel i Norge. Men hasjen forsvinner ikke, uansett hva vi gjør. For rettssystemet er krigen allerede tapt. Politiet har andre oppgaver som skriker etter ressurser. I politiet er synet på hva man skal gjøre i forhold til cannabis delt, også i Norge. Organisasjonen LEAP i USA har mer enn 10 000 medlemmer av tidligere politifolk, dommere og rettspersonell. De kjemper for legalisering og understreker skadevirkningene av dagens kontrolltenkning.

Disse forslagene innebærer ikke noen aksept av cannabis. Like lite som legal omsetning av tobakk eller sprit innebærer en aksept av disse stoffene. Vi vet alle at tobakk og sprit er farlig. Spørsmålet er hvordan man regulerer omsetning og bruk av slike farlige stoffer på en best mulig måte.

Paul Larsson

Professor, Politihøgskolen

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Debatt