Raja og imamene
Abid Raja kom nylig med et utspill om å ansette imamer for å forkynne islam offentlig. Det ser ut som om han ikke vet at imamene nå trenger å integrere seg selv i det norske samfunnet og lære om sekularisme.
Europa har heller ingen positiv erfaring med imamene. Bruk av imamer ble benyttet for noen år siden i England. Man prøvde å rehabilitere 4000 fengslede kriminelle med muslimsk bakgrunn ved å involvere 130 imamer. Engelske myndigheter trodde at imamene ville forvandle disse kriminelle til gode borgere. Imamene gjorde dem isteden til religiøse fanatikere. En av disse kriminelle er somalieren Yasin Omar, en av dem som gjennomførte terroren i London 21. juli 2005.
Frankrike har siden Sarkozy var innenriksminister, hatt et lignende prosjekt. Staten brukte imamer for å undervise muslimske kriminelle som sonet sin dom i fengselet. Resultatet av prosjektet ble erklært mislykket av både dagens innenriksminister Michèle Alliot-Marie og Sarkozys rådgiver Jacques Attali. 200 muslimske fanger ble forvandlet til islamistiske ekstremister.
Her i Norge har ikke erfaringene vært mindre farlige. Det er ikke bare snakk om imamens bruk av vold mot koranelever i moskeene, hvorav et tilfelle ble avslørt i Drammen. Dette er en tradisjon som betegnes som «tukt» i teologien. Imamene i Norge snakker med to tunger. Det ble avslørt da Kadra med skjult kamera intervjuet dem om omskjæring og flerkoneri. De svarte offentlig i samsvar med loven, men det skjulte kameraet avslørte at de holdt seg til sine islamske, religiøse regler som kolliderer med norsk lov.
Imamene har skapt et moskémiljø som er fjernt fra integreringstanken. I 2005 avslørte NRK Brennpunkt at ungdommene i moskeen som er styrt av imamen Sakandar Zulqarnain Madni, foreslo å myrde Magazinets redaktør Selbekk etter publiseringen av karikaturtegningene. Samme imam holdt et foredrag i fjor der han hevdet at amerikanerne selv sto bak terrorangrepene 11. september.
Imamen Kamal Amara i Rabita, Det islamske forbundet, har vært blant dem som undertegnet en jihad-erklæring for krig mot både jøder og islams fiender, noe som muligens var blant årsakene til ungdomsopptøyene i Oslos gater under Gazakrigen. Til tross for at Rabita er spanere for PST og viser villighet til å samarbeide, driver de med jihad blant sine egne. Forstander Basim Ghozlan fortalte Nettavisen at imamen i Rabita gjerne snakker om politikk generelt under fredagsbønnen, men understreker at han tar avstand fra å oppfordre til jihad. Det var samme imam som undertegnet erklæringen som agiterer for jihad.
Derfor er Rajas forslag irrelevant og uansvarlig, og har som mål å smigre imamene og Islamsk Råd, på bekostning av samfunnet og integrering.
I tillegg har muslimene protestert mot kristendomsfaget fordi de nekter misjonering rettet mot sine barn. Ut fra samme motiv burde Raja ikke komme med sitt forslag. Både nordmenn og sekulære muslimer har rett til å nekte at skoleelever blir misjonert av muslimske imamer.
Og hvorfor skal imamer informere nordmenn om islam? Aksepterer muslimene at prester informerer dem om kristendommen? For hva kan imamene, annet enn å misjonere eller legitimere steining, antisemittisme, kvinnens underdanighet og hat mot de vantro?
Det er trist at Raja opptrer i media som pioner for islamisme. Han følger samme budskap som islamistene kjemper for i Europa: De skaper en illusjon om muslimhets, og spiller offerrollen for å få sympati og støtte. De prøver å institusjonalisere islam, slik at islam kan bli en maktfaktor i samfunnet.
Og i Norge, som i resten av Europa, fins mange nordmenn som i likhet med sekulære og opplyste muslimer er bekymret for Europas frihet, mens de ser at Vesten ofrer sin frihet på sine prinsippers alter: I religionsfrihetens og toleransens navn gror islamisme som sopp i regnvær.
Bekymring for at friheten vil bli begrenset i Europa, er ingen islamfobi. De tre foreslåtte imamene vil uten tvil øke frykten for oss muslimer fordi utallige nordmenn kommer til å se dette som vandalisme mot det sekulære samfunnet.
Walid al-Kubaisi
Forfatter og statsstipendiat