Debatt

Oversatt av ivrig bondestudent?

Debatt: Dante

Dette er et rop om hjelp! En lørdag i juli spaserer jeg ned til Tanum på Karl Johan for å finne litterære broer som jeg kan spenne over den avgrunnen jeg synes Oslo er blitt. (Byen er ikke bare en avgrunn, for meg er den, sammenlignet med en virkelig by, som løs avføring i et kloakkrør.)

Som fattig og misforstått kunstner er jeg nødsaget til å lete etter mening i paperbackhylla, og kommer uforvarende over Dantes Guddommelige komedie.

Når jeg for n’te gang blar i tykksaken, slår det meg igjen at den må være oversatt til norsk av en ivrig bondestudent på 1890-tallet. Jeg har følelsen av at vedkommende i det ene øyeblikket holder godt om møkkagrepet i kufjøset, for med den andre hånda å ta tak i blåpenna når han kommer inn i stasstua oppe i steinspranget. Språket virker arkaisk, og til og med uforståelig. Det er som om bymennesket Dante er forstått av et medlem av agrarsamfunnet.

For all del, jeg elsker nynorsk, og har til og med vært aktiv i Norsk Målungdom den gang jeg trodde verden kunne reddes. Men nå vil jeg gjerne, det er faktisk noe av det jeg ennå drømmer om, få følge Dantes ferd gjennom himmel og helvete på et språk jeg kan forstå. Det er ikke det at jeg ikke har prøvd, jeg har faktisk stritt meg gjennom store deler av Magnus Ullelands bondeoversettelse; og ja, den er vakker som en vårbekk i Valdres, den går dypt som juvene oppe i Nord-Gudbrandsdalen og tinder som Gaustatoppen mot sola, altså som skapt for bondestudenten og hans søken mot den europeiske kulturarven, et sted bak åkeren, over neste høye!

Men hvor er den alminnelig utbredte oversettelsen, på nynorsk eller bokmål, som faktisk kan leses i 2009 uten å slå opp på annethvert ord, fordi de tilhører et annet sted og en annen tid?! Og det er ikke bare jeg som tenker bymannsaktig, og som åpenbart må ha en sjel som et byskrin. Ekspeditøren på Tanum rister også på hodet idet vi snakker om tykksaken jeg holder i hånda, utgitt som paperback i 1995.

På vei tilbake til Løvenskiolds gate, opp Drammensveien (unnskyld, den heter jo noe annet nå, noe riktig så fint og litterært og totalt idiotisk og ahistorisk, «Henrik Ibsens gate»), har jeg en underholdningsroman om Cæsar og Célines Reise til nattens ende i plastposen. Jeg vil det jo ikke, jeg vil jo gjerne tilbringe natten med Dante og drikke av hans åndelige sæd. Jeg vil elske med ham, lage sjelelige «steamy windows». Men det lukter fjøs av ham nå, den fjonge bymannen.

Hør, dere på Den Gyldne Dals Forlag. Mitt skrik gjaller i tilværelsens nyurbane natt. Et rop om hjelp. Jeg krever det: En nyoversettelse av Den Guddommelige Tekst!

Av Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen

Filmregissør

Mer fra Debatt