Debatt

Når staten gjør deg syk

Tør vi vaksinere oss?

«Det er så smertefullt, at vi er redd denne jobben med å dokumentere en 20 år lang lidelseshistorie ikke skal bli fullført.» Slik begynner en mor og en far beskrivelsen av det de har opplevd etter at deres datter som 15-åring i 1989 fikk meningokokkvaksinen under et storstilt vaksineforsøk med friske norske ungdomsskoleelever og rekrutter i militæret. Fem dager senere ble hun syk, og legevaktlegen konstaterte «virusinfeksjon», men senere utviklet det seg i mer og mer alvorlig retning. I dag er datteren uføretrygdet.

Mer enn 300 av deltagerne i vaksineforsøket har de siste årene sendt inn krav om erstatning for skader de mener ble påført dem av vaksinen. Mange av disse unge menneskene er i dag uføretrygdede. Flere av dem er sterkt funksjonshemmet og pleietrengende og plages av store smerter. Mange har dessuten måttet avbryte sin utdannelse og avstå fra selv å stifte familie. Flere av dem har fått diagnosen kronisk utmattelsessyndrom (ME), men det er også rapportert om andre sykdommer i denne gruppen.

I forkant av vaksineprosjektet garanterte Staten at alle som eventuelt fikk bivirkninger skulle få erstatning. Likevel har de aller fleste fått avslag på sin søknad om erstatning. I tillegg er det mange som har plager som de relaterer til vaksinen uten å ha meldt fra eller søkt om erstatning. De har ikke krefter til det. Slik tilfellet er med rekrutten som fortalte at han ble syk rett etter vaksinen og har vært det siden. Han fikk kakebu fordi han – en til da sprek ungdom – ikke lenger klarte å være med på utmarsjer. Og hvordan ble frivilligheten til å delta i vaksineforsøket ivaretatt? Noen rekrutter kan fortelle at befalet ga ordren: «Vaksinen er frivillig, men alle har å stille opp.» Dette er et alvorlig brudd på forskningsetiske spilleregler.

I februar 2007 oppnevnte Helse- og omsorgsdepartementet et utvalg for å undersøke vaksineprosjektet. Det såkalte Aaslandutvalget kom med sin rapport i oktober 2007. Deres konklusjon var hard. Bruken av rekrutter og skolehelsetjenesten ble kritisert. Og risikoinformasjonen gitt til deltagerne ble funnet å være mangelfull. I tillegg sviktet oppfølgingen av forsøkspersonene. En stor mangel ved vaksineprosjektet var dessuten at Folkehelseinstituttet ikke hadde planlagt noen skikkelige oppfølgingsstudier av alle som ble vaksinert. Noen små stikkprøver var ikke tilstrekkelig.

Hvorfor har Folkehelseinstituttet vært tilbakeholdne med å belyse problemstillingene rundt denne vaksinen? En grunn kan være at vaksinen ble sett på som et av de største prestisjeprosjektene for norsk medisin på den tiden. En kritikk av vaksinen kunne ødelegge dette inntrykket, og det kunne også ramme troverdigheten til dem som den gang ledet vaksineprosjektet.

En av de største triumfene var at vaksinen ble solgt til New Zealand via den internasjonale vaksinefabrikanten Chiron. På New Zealand begynte man massevaksinering av spedbarn, uten at eventuelle bivirkninger i denne aldersgruppen var blitt tilstrekkelig undersøkt på forhånd. Motstanden mot vaksinen på New Zealand vokste og prosjektet ble tatt opp flere ganger i parlamentet. For snart et år siden ble vaksineprosjektet på New Zealand brått avsluttet. Offisielt het det at det ikke var nødvendig lenger. Men analytikere hevder at vaksinen ikke hadde reddet et eneste barn fra smittsom hjernehinnebetennelse. Tvert om, i løpet av siste året vaksinen var i bruk døde det åtte barn på New Zealand av denne sykdommen, alle hadde fått vaksinen.

Etter tre tv-programmer kom vaksineprosjektet på den offentlige dagsordenen i Norge. Både Helseministeren og direktøren for Folkehelseinstituttet ba ofrene om unnskyldning. Det var positivt og sterkt, noe lignende har vel ikke skjedd i Norge tidligere. Hva har så skjedd?

Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) har fått sakene til vurdering og har forkastet nærmest alle. Til tross for at det er Staten som har bevisbyrden for at det ikke er vaksinen som har gitt plagene, og til tross for at flere av NPEs egne eksperter selv mente at det i flere tilfeller forelå en sammenheng mellom de plager pasientene hadde utviklet og vaksinen.

I mellomtiden satte Folkehelseinstituttet i gang med en liten studie for å undersøke om det kunne være en sammenheng mellom vaksinen og pasientenes plager. Studien viste ingen sikker sammenheng mellom vaksinen og ME-symptomer. Men studien hadde svakheter og kunne ikke si noe om enkelttilfeller. Dette ble sterkt presisert av Folkehelseinstituttet selv. Samtidig søkte NPE råd hos Verdens helseorganisasjons vaksinekomité (GACVS). Vaksinekomiteen søkte igjen råd hos Folkehelseinstituttet, som sendte en av dem som sto bak vaksineprosjektet til komitémøte i Genève. Her ble de foreløpige resultatene fra den lille norske studien lagt frem. GACVS bygget blant annet på den norske representantens tilbakemelding da den «renvasket» vaksinen fra å kunne gi ME.

I en nylig publisert kronikk i Tidsskrift for Den norske legeforening har professor Tore Elling Ulvestad ved Seksjon for mikrobiologi og immunologi, Gades Institutt, Universitetet i Bergen grepet fatt i noen av disse forholdene. For det første fremholder han at det ikke finnes nok kunnskap til at GACVS kan konkludere slik de gjorde. Når det gjelder den lille undersøkelsen som Folkehelseinstituttet gjennomførte, som har ført til at mange nå tydeligvis tror at spørsmålet om en sammenheng mellom vaksine og ME er avklart, mener han undersøkelsen ikke gir grunn for å konkludere med manglende sammenheng mellom vaksinasjon og utviklingen av ME. Han fremholder i tillegg at undersøkelsen ikke har noen relevans for den problemstillingen NPE arbeider med når det gjelder søknadene om erstatning.

I en fersk engelsk rapport er det vist at vaksiner som inneholder aluminium, som den norske vaksinen gjorde, i enkelte tilfeller kan føre til ME. Et slikt forhold kan ikke fanges opp av Folkehelseinstituttets undersøkelse. Meningokokkvaksinesaken vil forbli en verkebyll for Folkehelseinstituttet og norske helseministere til det er blitt gjort en omfattende oppfølging av alle som fikk vaksinen kontrollert i forhold til årskull som ikke fikk vaksinen. Det er myndighetenes plikt å få utført en slik studie, og den bør ikke gjøres av Folkehelseinstituttet selv.

I disse dager har det oppstått debatt om innføringen av en ny vaksine, nå til unge jenter, mot et virus som kan gi livmorhalskreft. Og igjen er det Folkehelseinstituttet som forsøker å overbevise om at vaksinen nærmest kan betraktes som risikofri. Kan vi i det hele tatt stole på Folkehelseinstituttets vurderinger, så lenge de ikke tar ansvar for tidligere fadeser, men fortsetter å neglisjere usikkerheten knyttet til implementeringen av nye vaksiner?

Det synes å være en tendens blant vår vaksineekspertise til å bortforklare eller endog underrapportere mulige komplikasjoner ved vaksinering. Selv om det kan ta mange måneder å utvikle en effektiv vaksine mot det aktuelle svineinfluensaviruset, er det viktig at befolkningen har tillit til Folkehelseinstituttet slik at vi tør å ta i bruk vaksinen når den kommer.

Mer fra Debatt